Ekspertintervjuet: Koronaknekken i CO₂-utslippene ble kortvarig
Utslippene av klimagasser fikk en tydelig koronaknekk i starten av 2020. Det viser tall fra den årlige rapporten Global Carbon Budget. To av forskerne bak rapporten, Robbie Andrew og Glen Peters fra CICERO, presenterer her noen av hovedfunnene.
2020 måned for måned: Globale utslipp av CO₂ fra fossil energi per måned i 2020, i millioner tonn (Mt), anslag fra tre analysemiljøer. Stiplet linje er foreløpige anslag for november og desember. Ulike datakilder er brukt for å beregne utslipp, som: Kraftforbruk, annet energiforbruk, veitrafikk, flybevegelser, mobilitetsdata fra bl.a. Google, TomTom, FlightRadar24.
Rapporten er et produkt av Global Carbon Project, som består av et internasjonalt forskerteam som dokumenterer globale utslipp fra menneskelig aktivitet. Den ble gjort tilgjengelig fredag 11. desember.
Andrew og Peters kan blant annet fortelle at allerede i oktober var de daglige utslippene tilbake på 2019-nivå i store deler av verden. Og i Norge har koronaknekken vært mindre enn i andre vestlige land.
Globale utslipp: Tallene i grafen inkluderer utslipp av CO2 fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel. Prognosen for utslippene for 2020 er på rundt 34,1 milliarder tonn, et fall på snaut 7 prosent sammenlignet med 2019-nivået. Dette er den klart største nedgangen som er registrert siden målingene begynte.
Allerede ved utgangen av april spådde IEA at CO₂-utslippene ville falle med nær 8 prosent i år. Det ser ut til at de traff mål med det anslaget. Den globale utslippskurven begynte likevel å stige igjen relativt raskt, og var tilbake på fjorårets nivå etter bare drøye seks måneder. Og i Norge har krisen hatt mindre betydning for utslippene enn i andre industrialiserte land, forteller Glen Peters og Robbie Andrew.
Robbie Andrew: – De månedlige dataene viser fortsatt vesentlig lavere utslipp for de fleste månedene i 2020 enn 2019. Det gjelder også for oktober. Men ser vi på daglige tall, snur det i løpet av de siste to ukene av oktober.
Glen Peters: – I første rekke handler det om transport og energiproduksjon. Transportsektoren er hardest rammet, særlig der koronarestriksjonene var spesielt strenge. Det førte til et kraftig fall i oljeforbruket, og bidro til en kort periode med negativ oljepris. Ser vi på energiproduksjonen, er fossile energikilder rammet over hele linjen – kull, olje og gass, men det er klart verst for kull. I skarp kontrast til dette har fornybar energi klart seg bra gjennom krisen.
RA: – Men dette ser vi spesielt i noen utvalgte land. For eksempel i USA, der kommer nedgangen i tillegg til en allerede nedadgående trend som startet allerede i 2008. Også I EU ser vi at kullforbruket har fått en koronaknekk som kommer i tillegg til effekten av høy kvotepris. I India er nedgangen voldsom, men der hadde de også en av de strengeste nedstengningene i verden i flere omganger, og totalt varte effekten lenge.
GP: – Det er også viktig å merke seg at Indias kullbruk hadde begynt å falle i den andre halvparten av av 2019, etter en årlig vekst på 5-10 prosent i tidligere år. I fjor var det spesielt en svakere økonomisk utvikling kombinert med mer vannkraft som var årsaken.
<2°C:– Verdens største kullforbruker, Kina, hvordan har det gått med dem?
RA:– Der er det mer blandet. For å ta energisektoren, der kull dominerer, så vi nedgang i februar. Siden mai har imidlertid utslippene faktisk vært høyere enn samme månedene i 2019.
Figuren viser utslipp av CO2 fra fossil energi og sementproduksjon, største land/region, i milliarder tonn (Gt). Prognose for 2020 til høyre. Kina, USA, India og EUs 27 medlemsland sto for til sammen 57 prosent av de globale fossile CO2-utslippene i 2019. Kilde: Global Carbon Project.
<2°C:– Hva med Norge?
GP: – Norge skiller seg ut i utgangspunktet fordi så mye av elektrisitetsproduksjonen er fossilfri, og det er en sektor som har gitt mye av knekken i andre land. Nedstengningen av samfunnet var heller ikke så streng i Norge som i andre land, så fallet i transportutslippene var ikke like dramatisk. Norges bilpark er også noe mer elektrifisert enn i andre land, uten at det betyr så mye i denne sammenhengen siden kun 10 prosent av bilparken er elektrifisert så langt. Da er det kanskje viktigere at biodrivstoff gjør et stadig større innhugg i utslippene – så mengden fossile utslipp i veitransportsektoren var på vei ned uansett.
RA: – Men vi ser en knekk i veitransporttallene også i Norge som går utover effekten av økt innblanding av biodrivstoff. Og utslippene fra luftfarten er kraftig redusert i Norge også, som ventet. Når det gjelder industriutslippene i Norge i koronaperioden, er det litt blandete signaler. For olje- og gassindustrien, som er Norges største kilde til CO₂-utslipp, er det ingen påvirkning fra koronaviruset. I industrien forøvrig varierer det fra en sektor til neste.
I metallproduksjon ser vi for eksempel en reduksjon i utslippene med 7 prosent sammenliknet med 2019. Men her pekte trenden nedover allerede i fjor. I kontrast til dette, ser vi at utslippene fra kjemikalieindustrien økte med over 6 prosent.
<2°C:– Hvorfor varierer industriutslippene i Norge så mye?
RA: – Vi har ikke gode nok data til å si noe sikkert om det ennå. Vi får nok ikke et klart inntrykk av hvordan det gikk med de ulike delene av industrien før SSB slipper sine første utslippstall for 2020, og det er antakelig i juni neste år.
<2°C:– Ut fra det vi ser nå, hvordan vil globale utslipp i 2021 se ut?
GP: – Det er vanskelig å si. Men ser vi på de prognosene som ble gjort tidligere i år, ventet de fleste en mer langsom retur til normalen enn det vi ser antydninger til nå. Jeg vil derfor vente at vi i 2021 vil se en retur mot trendene fra før 2020. Med ett åpenbart unntak: Luftfarten. Der tror jeg det vil ta mange år før vi ser noen normalisering.
