Førsteamanuensis Marc Ragin ved University of Georgia og Terry College of Business i USA er ekspert på risikostyring. Det handler om at man beregner sannsynligheten for at noe kan skje, slik at man kan sette inn tiltak for å begrense risikoen samtidig som at man prøver å utnytte mulighetene som oppstår.

Vi snakker med

Førsteamanuensis Marc Ragin ved University of Georgia og Terry College of Business i USA.

Men før vi diskuterer mulighetene – og utfordringene – som klimakrisen gir, litt finansiell bakgrunn:

I 2025 førte naturkatastrofer globalt til forsikrede tap på 107 milliarder amerikanske dollar (1 100 milliarder norske kroner), ifølge Swiss Re Institute, forskningsinstituttet til det sveitsiske forsikrings- og reassuranseselskapet Swiss Re. USA er det klart mest utsatte markedet, med 83 prosent av de estimerte globale forsikrede tapene, altså 89 milliarder dollar i 2025.

Dette er sjette år på rad at skader forårsaket av naturkatastrofer globalt har oversteget 100 milliarder dollar i forsikringsutbetalinger. De totale økonomiske tapene – altså både forsikrede og uforsikrede tap (forretningsavbrudd, lavere vekst, helseeffekter, skader som ikke dekkes av forsikring osv.) – er mye høyere.

Tallene for skader forårsaket av naturkatastrofer i verden i 2025 er ikke klare ennå, men i 2024 ble de totale økonomiske tapene globalt på 328 milliarder dollar – eller 3 300 milliarder kroner, tilsvarende 0,3 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. Mer enn halvparten av disse skadene var ikke forsikret.

Kraftige stormer (inkludert orkaner, tornadoer og hagl) og flom er de mest ødeleggende naturkatastrofene i USA. Men også tropiske sykloner, vinterstormer, skogbrann og tørke utgjør en stor risiko for det amerikanske samfunnet, ifølge statistikk fra Climate Central, en uavhengig gruppe forskere og formidlere som forsker på og rapporterer fakta om klimaendringer i USA.

Energi og Klima: – Klimaendringer utgjør en økende risiko for samfunnet, inkludert forsikringsbransjen. Fører det til mer offentlig oppmerksomhet rundt klimarisiko?

Marc Ragin: – Klimarisiko får allerede mer oppmerksomhet på grunn av unike ekstreme værhendelser som orkanen Helene, som traff områder som aldri tidligere har vært utsatt for orkaner, og Pacific Palisades-brannen i California.

Disse hendelsene, sammen med forsikringskriser i stater som Florida og California, har ført til at flere ønsker å finne løsninger.

Men det som virkelig fortjener mer oppmerksomhet, er skadeforebygging. Det vil si at man ved hjelp av fysiske tiltak kan minske sannsynligheten for skader – eller gjøre skadene mindre alvorlige. Forsikring prises etter sannsynlighet og alvorlighetsgrad, så når risikoen øker, gjør forsikringspremiene det samme.

– Da de globale forsikringstapene for 2024 nylig ble publisert, sa Jérôme Jean Haegeli, sjeføkonom i Swiss Re, at «å styrke forebygging, beskyttelse og beredskap er avgjørende for å beskytte liv og eiendom. Reassurandører og forsikringssektoren har en tosidig rolle: å fungere som økonomiske støtdempere og støtte utviklingen av robust, risikoinformert offentlig politikk og private investeringer som reduserer fremtidige tap.» Hvordan blir denne dobbeltrollen tolket i det amerikanske forsikringsmarkedet?

– Forsikringsselskapene i USA legger stadig mer vekt på å gi råd og kommunisere om risikoreduksjon, fordi det å få ned risiko vil bli en enda viktigere del av verktøykassen for risikostyring.

Selskapene har ekspertise på dette området, og det er verdifullt for kundene å bli definert som lavrisiko, det innebærer at de får rimeligere forsikring og unngår katastrofe-relatert forretningsavbrudd. Selv om rådgivning om risikoreduksjon allerede foregår til en viss grad, forventer jeg at det vil øke i betydning, fordi forsikring alene ikke er nok hvis katastrofene kommer hyppigere og er mer alvorlige.

– Hvordan kan klimarisikokonsulenter konkret redusere sannsynligheten for tap?

– Det avhenger av den spesifikke risikoen. Gjelder det flom, kan risikoteknikere for eksempel anbefale at man tilpasser terrenget rundt en bygning for å lede vann bort fra dører, eller at man installerer vanntette dører for å hindre vann i å trenge inn. I områder som er utsatt for skogbrann, kan de anbefale spesifikke byggestiler, robuste materialer og brannsikre hager. Forsikringsselskapene kjenner til mange risikoreduserende tiltak som forbrukerne ofte ikke vet om.

– Hvem bruker disse tilpasningstjenestene i dag?

– Generelt tilbys disse tjenestene til bedrifter heller enn individuelle boligeiere. Kostnaden per kunde ville blitt for høy for enkeltpersoner, men det gir økonomisk mening for bedrifter som kjøper mye mer forsikring og betaler høyere premier.

Likevel er forsikringsselskapene interessert i hvordan de kan kommunisere med alle kunder om skadeforebygging på måter som motiverer til handling.

– Hva slags kompetanse vil være nødvendig for forsikringsmessig vurdering av klimarisiko i fremtiden?

– Teknisk kompetanse innen ingeniørfag og aktuarvitenskap (se faktaboks) vil være avgjørende for bedre å kunne forutsi hendelser som skogbranner og kraftige stormer som øker utover historiske mønstre. Vi vil trenge bedre ingeniørkunst og design av bygg for å tåle slike hendelser, sammen med forbedrede byggematerialer.

Risikokommunikasjon vil også bli stadig viktigere – å finne måter å formidle abstrakte klimarisikobegreper til ikke-eksperter på en forståelig og motiverende måte.

– En ny trend – eller i det minste en tendens – er at ikke alle, verken bedrifter eller privatpersoner, får forsikret sine eiendeler. Hvorfor er det slik?

– For det første er forsikring strengt regulert og prisene kontrollert. I det siste har vi sett at klimaendringene fører til stadig mer alvorlige katastrofer. Samtidig har folk bygget i risikoområder, som flomutsatte områder, sonene mellom villmark og by og så videre. Det betyr at forsikringsselskapene må svare på den økte risikoen ved enten å heve prisene eller redusere tilbudet.

Når selskapene ikke kan øke prisene nok eller står overfor mer risiko enn de er komfortable med, trekker de seg ut av markedene – og huseiere står uten privat forsikring. De må da ty til statlige forsikringsordninger.

Dekningen fra disse statlige ordningene er ikke like god, og det ligger inne en rekke unntak. Selv om de statlige ordningene noen ganger er billigere enn private alternativer, er det i praksis subsidiert dekning. Dette skaper utfordringer for huseiere som ikke får tilstrekkelig beskyttelse til en overkommelig pris.

Begrenset politisk vilje

– Diskuterer man muligheten for å begrense bygging i risikoområder eller å flytte folk fra boliger og områder der skadetilfeller stadig gjentar seg?

– Det er bred enighet om at man bør unngå å bygge i risikoområder, men det er også kontroversielt fordi disse områdene ofte er vakre steder der folk ønsker å bo.

Det er begrenset politisk vilje til å begrense bygging fordi eiendomsskatt er basert på boligverdier, og dyre boliger i flotte områder gir mer inntekter til kommunene. Amerikanere er også generelt skeptiske til statlig inngripen i eiendomsrettigheter. Selv om byggebegrensninger finnes noen steder og tiltar, skjer det trolig ikke raskt nok til å redusere tapene betydelig.

– Du har studert effektene på lokale bedrifter etter orkanen Harvey i 2017 – der et stort antall bedrifter ble rammet. Et år senere hadde nesten halvparten av bedriftene du undersøkte, fortsatt ikke kommet seg. Manglet disse bedriftene forsikring?

– Mange var ikke forsikret. Harvey var i stor grad en flomhendelse, spesielt i Houston. Flomforsikring i USA er annerledes enn andre typer forsikring. Det meste av forsikringen blir levert av den føderale regjeringen gjennom National Flood Insurance Program (NFIP). NFIP har notorisk unøyaktige flomkart, og mange bedriftsledere vi intervjuet, hadde ikke flomforsikring fordi de ikke befant seg i utpekte «flomsoner». De hadde rett og slett ikke innsett at flom kan oppstå også utenfor høyrisikoområder.

I tillegg var det noe annet enn fysisk skade som skapte problemer for flere av bedriftene. Kundene deres ble også påvirket av flommen, dermed kunne disse kundene ikke lenger handle hos bedriftene, som dermed fikk omsetningstap eller forretningsavbrudd. Det er en type tap som er vanskelig å forsikre.

Dette viser hvorfor forsikring bare er ett tiltak innen risikostyring. I tillegg kommer nøye planlegging, fysisk beskyttelse og andre økonomiske verktøy, som tilgang til lån og oppsparte midler.

Gode skadeforebyggende programmer

– Når vi snakker om tiltak – har du noen eksempler på vellykkede proaktive tiltak i USA?

– Det har vært gode skadeforebyggende programmer, spesielt for boligeiere. Alabamas Fortified Homes-program har bidratt til at huseiere i orkanutsatte områder har hatt råd til å forsterke takene sine – det har vært en stor suksess. Florida har også et godt tilskuddsprogram, og flere stater har fulgt Alabamas eksempel.

– Hva med innovative tiltak innen forsikring – noen eksempler?

– Parametrisk forsikring er en betydelig innovasjon. I motsetning til tradisjonell erstatningsforsikring som utbetaler basert på faktiske tap vurdert av takstmenn, blir utbetalingen innen parametrisk forsikring basert på objektive målinger. En parameter kan være vindhastighet. For eksempel kan en polise utbetale 10 000 dollar hvis vindhastigheten overstiger 145 km/t på et bestemt sted. Dette kan dekke tap som er vanskelige å forsikre tradisjonelt, som forretningsavbrudd på grunn av kundetap.

Det er billigere for forsikringsselskapene og gir umiddelbare utbetalinger til kunden. Selv om det ikke erstatter tradisjonell forsikring, siden du kan havne rett under terskelen og ikke få utbetalt noe som helst, kan det være et godt supplement for å dekke hull i standard forsikringsprodukter.

Denne typen forsikring er fortsatt i sin spede begynnelse, og både forsikringsselskaper og kunder prøver fortsatt å forstå hvor parametriske forsikringsprodukter gir mening.

– Hvis forsikringsselskaper blir aktører for tilpasning eller skadeforebygging, hva skjer da med tradisjonelle forsikringsaktiviteter?

– Tradisjonelle forsikringsaktiviteter vil ikke forsvinne. At forsikringsselskaper fungerer som tilpasningsaktører er et tillegg, og ikke en erstatning, til deres eksisterende virksomhet. Det gir en ny potensiell inntektskilde for forsikringsselskapene og vil også gjøre at boliger blir i stand til å bli forsikret. Dermed kan selskapene selge flere poliser.

Forsikringsselskapene ønsker ikke at risikoen skal øke, fordi det gjør poliser uoverkommelige og tapene svært store. Selv om de vurderer kost-nytte av tilpasningstjenester, erkjenner de at risikoreduksjon bidrar til å opprettholde kjernevirksomheten.

Forsikring er «oljen i økonomiens motor»

– Du er også co-chair, eller medleder, for CIRCAD, et nytt senter som samler akademiske forskere og industripartnere for å utvikle løsninger på utfordringer knyttet til klimarisiko. Hva ønsker dere å oppnå gjennom dette senteret?

– CIRCAD-senteret er helt nytt, det ble godkjent av National Science Foundation (NSF) i oktober 2025. Senteret har en unik tilnærming. Mens NSF gir midler til drift og administrasjon, finansieres selve forskningen av industripartnere som betaler en årlig medlemsavgift for å sitte i styret, og det er styret som bestemmer hvilke prosjekter som får støtte. Dette skaper et partnerskap der akademisk forskning skal svare ut industriens behov og usikkerheter. Virksomhetene som deltar, inkluderer forsikringsselskaper, meglere og offentlige etater.

Et fokusområde vil være å utforske barrierer for skadeforebygging – enten det er mangel på informasjon, finansieringsproblemer, usikkerhet om hvor man skal starte, eller uklar avkastning på investeringene.

– Klimaendringene vil framover gi større og flere skader. Hvordan kan forholdet mellom klimaendringer og forsikring påvirke stabiliteten i samfunnet?

– Forsikring beskrives ofte som «oljen i økonomiens motor». Uten forsikring ville folk og bedrifter enten stå overfor store økonomiske belastninger og konkurser etter tap, eller måtte sette av så mye penger til potensielle tap at de ikke kunne investert i vekstmuligheter.

Vi ser allerede konsekvenser i markeder med forsikringsutfordringer, som i California, der huseiere sliter med å selge boliger fordi kjøpere ikke får nødvendig forsikring. Disse utfordringene i forsikringsmarkedet har ringvirkninger i hele samfunnet, og kan øke forskjellene mellom dem med økonomiske ressurser, det vil si som har flere eiendeler å forsikre, men også større økonomiske buffere, og dem uten, som har mindre evne til å tåle uforsikrede tap.

Vil du gå dypere? Her kan du lese mer om klimakrisen som påvirker forsikringsbransjen.