Sommeren 2025 har allerede vært preget av ekstremværhendelser, som hetebølger og skogbranner i Europa, styrtflommer i Texas og India. Mer er antakelig i vente. Og vi har hørt det før: Sommerværet i fremtiden blir varmere, våtere, villere og tørrere. Men hvordan kan sommerværet bli preget av både tørke og regn samtidig? Og hva er egentlig årsaken til at vi ser mer voldsomme værtyper om sommeren både her hjemme og i landene vi liker å feriere i? Vi spør Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

Vi snakker med

Rasmus Benestad er seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

Energi og klima: – Vi hadde nettopp den grusomme flommen i Texas, og det som slo meg var hvor raskt det utviklet seg. Er det blitt vanskeligere å varsle slike ekstremhendelser, selv om vi har bedre modeller og regnekapasitet?

Rasmus Benestad: – Det er et veldig godt spørsmål. I Texas tok det bare få timer før de innså hvor ille det skulle bli.

Det er litt både/og. Modellene blir stadig bedre, og vi får mer data. Vi skyter opp nye satellitter med nye instrumenter som gir bedre værvarsler. Kunstig intelligens kommer også inn i værvarsling nå. 

Det som er vanskeligst å varsle er vind. Det var en kraftig vind-hendelse på Vestlandet i sommer som ikke ble godt varslet. Vi vet ikke helt hvordan vinden påvirkes av klimaendringene. Både nedbør og vind er biprodukter av ulike fenomener – nedbør er biprodukt av skydannelse, fronter, atmosfæriske elver eller lavtrykk. Vind er konsekvens av lavtrykk, fronter, sjøbris og fjellvind.

Er varslingen god nok?

– Valencia i fjor, Tyskland i 2021, Texas nå – I alle tilfellene skjedde det fort, og det ble ikke gjort tilstrekkelig i forkant for å hindre katastrofen. Er det noe vi nå bare må akseptere vil skje? At slike dramatiske værhendelser kommer til å skje på så kort varsel, og så må vi planlegge deretter, heller enn å satse på katastrofeberedskap når varselet først kommer?

– I Tyskland i 2021 var det godt varslet, men apparatet rundt fungerte ikke. De hadde veldig sterkt hierarki, så folk turte ikke handle før de fikk beskjed av sjefen som var på ferie. Det var svikt i responsen på å få det ut.

I Norge synes jeg det fungerer på en imponerende måte, noe vi også så under ekstremværet Hans. Når det skjer en krise eller redningsaksjon, jobber både frivillige og myndigheter sammen på en veldig god måte.

Med tropiske orkaner ser du dager i forveien at noe kommer. Den europeiske modellen varslet orkanen Sandy syv dager i forveien før den traff New York i 2012, mens den amerikanske modellen ikke så det før fem dager før.

Vi ser mange værvarsler i ensemble – vi ser på utfallsrommet. Kanskje noen antyder at det kan bli veldig ekstremt. Da har man beredskapen oppe. UK Met Office har «WeatherReady» – man begynner å se at her kan det komme noe, så følger man med. Vi har jo gult, oransje og rødt varsel.

Mer regn på mindre areal

– Du har forsket på hvordan nedbøren fordeler seg globalt. Hva er det som gjør at vi får disse ekstreme hendelsene?

– Hvis vi ser på hvor stort areal på kloden som får nedbør, ser vi at det har krympet ettersom temperaturen øker. Det kan være fordi vi får mer konvektiv nedbør som er mer lokalisert, eller at den beveger seg saktere.

Samtidig øker den gjennomsnittlige daglige nedbøren globalt med cirka ett gigatonn per år. Den økte nedbøren blir da presset sammen i mindre områder, så det blir mer intenst der det regner. Og fordi det blir mindre områder som mottar regn hver dag, blir det mer tørke andre steder. Vi får både flom og tørke.

Når du leser saker i internasjonale nyheter, skrives det gjerne at årsaken til ekstremnedbør er fordampning, høye temperaturer og luftfuktighet. Men det er bare en del av svaret. En viktig del, absolutt, men hvordan nedbøren fordeler seg på kloden er også veldig viktig. Vi har publisert flere studier på dette.

«Heat domes»: Kupler med varm luft

– Det snakkes også mye om såkalte «heat domes», eller varmekupler, som over Spania nylig. Hva skjer egentlig i atmosfæren når disse blir liggende på ett sted?

– Man begynte å snakke om «heat domes» for få år siden i USA. Det er et høytrykk hvor de høye temperaturene også strekker seg oppover – ikke bare ved overflaten. Derfor kaller vi det for «dome», altså en kuppel.

Luften over oss er ikke jevnt fordelt – den bølger eller skvulper frem og tilbake litt som vann. Ved høytrykk trykkes luften ned, og det blir ofte mindre vind – luften ligger stille.

Den luften har høyere temperatur, også opp i høyden, og ligger stille en stund før vinden kan få tak og begynne å flytte på den. Det er ofte tørr luft uten skyer – typisk for høytrykk er skyfri himmel.

Det er et artig forskningsresultat fra noen tyske forskere – det er bølgefenomener som gir opphav til disse høytrykkene. Atmosfæriske bølger på mange tusen kilometer som minner litt om Rossby-bølger. Disse beveger seg langs ekvator, men ikke så mye mot høyere breddegrader.

Hva med jetstrømmene?

– Vi har også sett en del medieoppmerksomhet om endringer i jetstrømmene. Er dette noe som påvirker ekstremværet?

– Det er forskning som antyder at høyere opp har vestavindene mistet litt fart og blåser saktere. Det får jetstrømmen til å variere mer, slynge seg mer, krølle seg mer. Det er en typisk årsak eller kontekst for ekstremvær.

Vi får såkalt «cut-off low» – jetstrømmen slynger seg så mye at den lager en løkke, og så får vi en virvel som skiller seg av og beveger seg på egenhånd. Det skjedde i 2021 over Tyskland med enorme nedbørshendelser. Også i Hellas med storm Daniel for 3-4 år siden som traff først Hellas og så Libya.

Hvis jetstrømmen krøller seg mer, skjer dette oftere. I tillegg vil du få mer høytrykk som legger seg på samme sted, fordi jetstrømmen bestemmer litt hvor lavtrykk og høytrykk legger seg. Den markerer en front mellom kaldere polarluft og varmere temperert luft over våre breddegrader.

Varmere hav påvirker været vårt

– For et par år siden ble det satt nye rekorder for havtemperatur måned etter måned. Nå hører vi også at spesielt Middelhavet er unormalt varmt. Hvilken rolle spiller havtemperaturene?

– Middelhavet er blitt kjempevarmt, og det skaper mer fordampning, mer fuktighet. Akkurat nå er det den vestlige delen av Middelhavet som er veldig varmt, og så er det litt utenfor i Nord-Atlanteren utenfor Spania – ikke helt ved kysten, men vest for Biscaya. Det gjør at vi får disse episodene med ekstremt nedbør og flom. Det er litt det samme som skjer i Mexicogulfen, som vi så nå sist i Texas.

I Mexicogulfen er det varmt, så det blir spennende å se hvordan det påvirker orkanaktiviteten. Det har vært noen lavtrykk der, men ikke så veldig kraftige. Det har vært en del orkaner helt øst i Stillehavet, på vestsiden av Mexico, som ikke har truffet land.

Det er også varmt rundt Australia og øst for Japan. Men det er litt flekket – også områder med lavere temperatur enn normalt. Fremdeles er havtemperaturen høy globalt – den tredje høyeste, ikke fullt så høy som 2024 og 2023. Global middeltemperatur har vært veldig høy, men sank litt i slutten av juni.

Været kan vare lenger

– Hva betyr disse endringene konkret for norske somre fremover? Hva får vi mer og mindre av? 

– Vi forventer mer styrtregn. Vi ser at det blir mer intens nedbør. Når det blir varmere, blir land varmere fortere enn vann, så du får mer sjøbris. Med transport av fuktighet innover landet ser vi at nedbørsmengden øker historisk, også om sommeren. Det blir mer lokalt, intenst nedbør – mer enn om vinteren, som er mer over større områder.

Vi må være forberedt på ulike værregimer som varer lenger – lengre høytrykk eller lengre lavtrykk. Spesielt hvis jetstrømmen endrer seg og holder lenger på formen med sine krøller og svingninger.

Høstlavtrykkene kommer stort sett fra Nord-Atlanteren og Det karibiske hav. Noen av dem er rester av tropiske orkaner. Hvis det blir flere orkaner, kan det påvirke oss. Det kommer vel også noe fuktighet fra Middelhavet, og det kan være enkelte hendelser som sveiper opp mot oss. Noe som forsvinner, er isen på fjellet – isbreene smelter. Det påvirker avrenning og elvene.

Middelhavsbyer tar grep

– Her hjemme vinkler vi fortsatt nyheter om sommervarmen mye på gøye saker som «hvor lenge varer isen i sommervarmen i Sevilla». Har vi vanskelig for å snakke om dette med det alvoret som kreves? For i landene som rammes hardest, er jo dette dødsens alvor. 

– Du har nok et poeng, men det kommer jo an på hvem du snakker med. Det som slår meg – vi var på en konferanse i Barcelona i fjor høst om ekstremvær, klima og helse. For det handler veldig mye om helse, det med heteslag og det å tåle varmen. Byer som Barcelona og Roma har egne kontorer for hetebølger eller klimaendringer, og de lager sentre hvor folk kan gå hvis det blir for varmt – såkalte heat shelters.

Men arbeidet er enormt krevende, og det er nye utfordringer: Hva skjer hvis strømmen går? I Spania baserer man seg så mye klimaanlegg, air conditioning. Det er også noe med arkitektur fra gamledager i Spania bygd for et annet klima – de mørke smugene som gjør at vinden blåser gjennom og kjøler litt av. Men det blir for varmt nå.

Risikoforståelse

– Enten vi snakker om klimatilpasning eller værvarsling, handler dette om å håndtere risiko. Hvordan er det å formidle dette med at værvarslingen sier noe om at noe kan inntreffe?

– Vi har kollegaer som jobber med akkurat det. Vi tenker at det ikke er et godt varsel hvis folk ikke forstår hva det varsler om og hvilken risiko det er.

I USA bruker de mer sannsynlighetsvarsler – når du går inn i en nasjonalpark står det kanskje at det er 30% sjanse for nedbør. Det er noe vi har diskutert mye her også, og det ligger litt inne i Yr-appen. Vi prøver å få frem sannsynlighetsvarsler som gir en indikasjon på at nå kan det komme veldig mye nedbør. Det å få folk til å forstå varselet er viktig. Det handler om å være forberedt.