– Hvordan påvirkes strømprisen her hjemme av det som skjer i resten av Europa?
– Hvis engrosprisen på kraft er høyere i Europa ellers og lavere i Norden vil vi få høyere priser i de nordiske prisområdene, men ikke nødvendigvis spesielt i Norge. Hva som er høyprisområder og hva som er lavprisområder varierer dessuten også med sesong. Prisene i Norge, Finland Sverige kan være høye om vinteren på grunn av økende etterspørsel i disse landene. Det strømmer da kraft inn sørfra inntil eventuelt overføringskapasitet blir utilstrekkelig. Import av strøm sørfra vil derfor kunne dempe vinterprisene i disse landene, slik vi nylig opplevde på Østlandet under kuldebølgen.
– Hva med CO2-prisen, hvilken effekt har den?
Stadig høyere CO2-priser innenfor det europeiske kvotesystemet fører til at det blir mindre lønnsomt å produsere kullkraft. Samtidig vil import av billigere kraft til områder med fossil kraft kunne fortrenge fossilkraft gjennom prisvirkningen. Det er bra for klimaet, men gjør at det blir noe dyrere å produsere kraft i Europa, og derfor at nordisk krafteksport (vannkraft, kjernekraft, og vindkraft) som ikke er særlig fossilkraftintensivt øker. Det kan bety høyere engrospriser her.
– Når stadig mer av kraften i Europa og Storbritannia produseres av vind og sol, som har null marginalkostnad, hva betyr det for kraftprisene?
– Det vil gi mer variable spot-priser, den effekten er ganske klar. Varierende priser på grunn av volatil produksjon i EU vil også kunne slå inn i det norske markedet, men det er ikke sikkert at effekten blir veldig sterk. I Norge vil varierende priser kunne avdempes ved kompenserende vannkraftproduksjon. Ellers må vi hele tiden huske at Norge ikke er isolert som kraftnasjon. Det nordiske/baltiske kraftmarkedet fungerer svært bra, og prisvirkninger vil avsmitte og fordeles innenfor hele markedet.
Likevel er det åpenbart at et stort innslag av variable sol- og vindkraft vil kunne gi opphav til betydelige prissvingninger. Vi har for eksempel sett at man har eksportert vindkraft fra Jylland til tider med negative priser. Når prisene er lave i andre land, vil vi importere kraft til Norge. Når de er høye i andre land eksporterer vi. Prissvingninger i det europeiske markedet vil altså påvirke kraftprisen her, men hvor stor effekten blir, er mer usikkert, og hvor mye dette vil merkes av sluttbrukeren, er også usikkert.
– Hvordan vil prisutviklingen for strøm bli i Norge hvis vi deltar i ACER? Eller står utenfor?
– Jeg tror ikke deltakelsen i ACER har så mye å si for prisutviklingen. Igjen, vi har et velfungerende el-marked i Norden allerede, med fri flyt av strøm. EU vil dit hvor vi allerede er i dag. Hvis EUs el-marked begynner å fungere, vil ikke det endre grunnprinsippene her. Vi vil fortsatt importere kraft når den er billigere enn vår egen, og eksportere ellers. Det er ingen som kommer og tar kraften vår, slik det er blitt fremstilt.
Samtidig vil vi nok kunne se en liten indirekte effekt: Samarbeid om overføringskapasitet vil neppe gli like effektivt om vi står utenfor. Det kan gi noe høyere strømpriser enn det det ellers ville ha vært. Men særlig stor tror jeg ikke denne effekten blir. Det som betyr mer for prisutviklingen er mengden overføringskapasitet, altså kabler mellom Norge og utlandet. Det er da viktig å påpeke at ACER ikke direkte kan pålegge Norge å bygge utenlandskabler. Det er en beslutning som tas av norske myndigheter uavhengig av ACER.
– Men gitt at det blir bygget flere utenlandskabler, blir strømprisen høyere eller lavere i Norge?
– Generelt er det slik at kraftprisene i det nordiske systemet og Norge er lavere enn i for eksempel Skottland og England. Hvis vi bygger nye kabler til Storbritannia, må vi derfor gå ut fra at eksporten vil øke. Dermed blir mindre kraft tilgjengelig i Norge, og prisen stige noe her, samtidig som den synker i Storbritannia. Vel å merke hvis mengden kraft som overføres er så stor at det betyr noe. Vi snakker uansett om 1-2 øre per kilowattime, på engrosprisnivå. Man skal også huske på at om vi eksporterer en økt andel av kraft fra Norge så vil dette delvis bli kompensert ved import fra andre land innenfor det nordiske markedet.
– Avhenger dette av om vi deltar i ACER?
– Nei, jeg kan ikke se noen direkte forbindelse der. En ting er utbygging av kabler – det er konsesjonspliktig, og noe som avgjøres her i Norge. Utbyggingen av kabelkapasiteten har altså lite med ACER å gjøre. ACER kan komme med forslag om nye overføringskabler, men det påstås jo at dette uansett vil forbli konsesjonsbetinget, og at det er norske myndigheter som vil ha siste ord om bygging av slik infrastruktur.
– Utover at vi kan tjene mer penger på å selge kraft til Europa – hva har vi å tjene på å delta i ACER? Og hva har vi å tape?
– Det er vanskelig å si. Hovedgevinsten er at det kan bli generelt lavere strømpriser i det nordiske el-markedet, og at det muligens vil gi økt forsyningssikkerhet hvis ACER fungerer godt. Og generelt er det slik at alt samarbeid er godt, også på kraftfeltet. Samtidig er det en gang slik at NVE fungerer riktig godt som reguleringsmyndighet i Norge slik det er i dag. Derfor synes jeg det i utgangspunktet er vanskelig å svare på hva vi har å tjene på det. Om det har politiske konsekvenser for oss å stå utenfor, tør jeg ikke svare på. Det skal også presiseres at det allerede i dag er et godt samarbeid omkring kraftspørsmål med en rekke land i Europa.
– Til slutt: Vil det være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å skjerme billig strøm til kraftkrevende industri? Eller er det bedre å tvinge industrien til å betale markedspris og eksportere kraften til høystbydende?
– En samfunnsøkonoms svar på dette er at kraften bør anvendes der hvor den er mest lønnsom. Er det mest lønnsomt å selge kraften, selger man den. Får man mer igjen for å beholde kraften og bruke den til industri, gjør man det. Samfunnsøkonomer har gjennom lang tid hevdet at avtaler med særlig lave kraftpriser representerer subsidier til kraftkrevende industri. Det er ikke gunstig.
Det er under alle omstendigheter vanskelig å forstå at det ikke ville være mer lønnsomt å selge kraften til markedspriser. Hvis dette betyr utbygging av nye overføringskabler, må man sikre seg at kraftkablene bygges samfunnsøkonomisk optimalt og reguleres slik at utbyggerne ikke kan utnytte sin monopolmakt ved driften av dem. Man skal heller ikke glemme at salg til høyere kraftpriser kommer samfunnet generelt til gode. Dette fordi det fører til høyere skatteinntekter og større overskudd – det vi kaller grunnrente – hos kommuner og fylkeskommuner som typisk eier produksjonskapasiteten.
– Men et argument som ofte brukes er at kraftkrevende industri samlet sett gir mer verdiskapning enn bare eksport av kraft. Hva tenker du om det?
– Det er et argument samfunnsøkonomer ikke er helt med på. Det er ikke tilstrekkelig å si at det skapes verdier. Verdiene er jo ikke skapt av kraften alene, men også av innsats av kapital og arbeid, som eventuelt kunne skape enda større verdier om de ble anvendt i annen produksjonsvirksomhet. Testen er igjen om kraftkrevende industri ville være lønnsom selv uten subsidierte kraftpriser. Hvis dette er tilfelle så er det grunnlag for på si at kraften bidrar til å gi en høy verdiskaping ved å anvendes i kraftkrevende industri i Norge, i stedet for å eksporteres til høye markedspriser. I alle fall vil eksport av kraft til høye priser alltid være et alternativ som man samfunnsøkonomisk sett bør vurdere grundig.
