– Dette var jo en varslet retrett. Var det noe av det Trump sa som likevel overrasket deg?
– Det jeg reagerte mest på, var at nesten alt han sa om avtalen var feil. For eksempel dette med landenes rettslige forpliktelser, om andre land som fikk fordeler på USAs bekostning – fremstillingen var så til de grader feilaktig at det er litt vanskelig å forholde seg til talen hans.

– Hva betyr det for avtalen at USA trekker seg?
– Her må vi må skille mellom det rettslige og det politiske signalet han sender ut. Avtalen ligger der, den er ratifisert av 147 land, og USA er fortsatt med helt til de faktisk kan trekke seg ut etter avtaleteksten. Det kan i praksis ikke skje før i 2020. Så forstår jeg på talen hans at han har tenkt å sette i gang noen umiddelbare tiltak for å trekke seg ut likevel. Det er i så fall et brudd på folkeretten, og det sender ut et dårlig signal når verdens største økonomi og verdens nest største forurenser ikke vil respektere avtalen de har blitt part til.

På den annen side vil USA etterlate seg et tomrom, og det betyr en åpning for andre land som kan ta over lederskap. Det er mange som nå fokuserer på spesielt Kina og EU, men også Brasil og India kunne tenkes å forsøke å fylle det tomrommet. Vi har jo sett de siste dagene atflere land signaliserer at de står fastved sine forpliktelser selv om USA trekker seg ut.

– Du frykter ikke at andre land vi følge USAs eksempel?
– Nei, tvert om tror jeg støtten til avtalen kan bli sterkere. Grunnen til at Paris-avtalen har kommet i stand, er at stadig flere land ser på den store omveltningen til en grønnere økonomi som en fordel, ikke en belastning. Det er der fremtiden ligger, og det har mange land forstått. Jeg tror ikke det er en utvikling som kan stanses. Men USA kan gjøre det vanskelig for dem å kom