2. Mer vindkraft, men ikke nye kabler
Dette betyr lavere
kraftpriser enn hvis vi også bygger kabler og gjør den
kraftkrevende industrien til vinner, sammen med forbrukerne.
Vannkraftprodusentene taper fordi de blir sittende inne med mye kraft
de kunne få solgt til en høyere pris dersom vi hadde hatt mer
kabler.
3. Nye kabler, men ikke mer vindkraft
Da øker
kraftprisene og produsentene tjener mer på vannkraften enn de ellers
ville gjort. Forbrukerne og industrien får økte kostnader, med
unntak av i tørre og kalde år.
4. Flere kabler – og mer vindkraft
Da øker vi verdien
av fornybar-ressursene Norge sitter på, både innen vind- og
vannkraft. Vi bidrar til reduserte utslipp. Med både kabler og
vindkraft blir neppe prisene særlig høyere enn før på lang sikt.
Effekten på kraftprisen avhenger av forholdet mellom kabelutbygging
og vindkraftutbygging.
Kabler og kraftpris
I forskningsprosjektet har Bolkesjø og hans kolleger latt en
kraftmarkedsmodell fortelle hvor mange kabler som det er optimalt å
bygge mellom Norge og Europa.
2°C: – Hvor mange kabler bør bygges?
Bolkesjø: – Dette er vanskelig å tallfeste fordi det bygger på mange forutsetninger om teknologiutvikling og virkemiddelbruk i Europa, og svaret vet vi ikke før om 10–20 år. Det kan være stor forskjell på hva som er økonomisk optimalt og hva som realistisk sett er gjennomførbart. Enkelte europeiske studier har en tidobling av dagens kabelkapasitet. Våre analyser ved NMBU er mer moderate, men når vi beregner den mest kostnadseffektive veien til et fossilfritt Europa ser vi gjerne både tre og fire ganger så stor eksportkapasitet sørover fra Norge og Sverige. Kablene øker verdien på norsk vind- og vannkraft. Mer kabler gir reduserte utslipp og hjelper sol og vind i Europa fordi de kan eksportere når det er høy produksjon. Når fossil kraftproduksjon, kull og gass, bygges ned i Europa, øker prissvingningene og dermed verdien av kablene.
– Samtidig
konkurrerer hver nye kabel med den neste. Prisforskjellene gjør at
kablene er lønnsomme. Når det blir likere priser i begge ender, så
svekkes lønnsomheten. Det er ikke lønnsomt å bygge kabler helt til
det er lik pris alle timer i året i begge ender av kabelen.
– Hva skjer med kraftprisene i Norge når det bygges kabler?
– Hver kabel øker
prisen med et par øre/kWh, etter våre beregninger. Dette er bildet
utover på 2020-tallet. På lengre sikt, når det kommer mer vind og
sol inn i Europa, er det usikkert om kabler betyr økte priser i det
hele tatt. Hvis for eksempel Storbritannia bygger ut fryktelig mye
vindkraft, er det ikke sikkert at prisene stiger i Norge selv med
flere kabler. Høyere kraftpriser i Norge betyr også at det blir
lønnsomt å bygge ut mer vind, noe som demper prisøkningen.
– Med mer vind og
sol blir prisvariasjonene lokalt større. Det er ikke lenger bare
etterspørselen som varierer, men også tilbudet. Kull og gass demper
prissvingningene. Når kull og gass tas ut, blir kabler mer lønnsomt.
Derfor er kabler mer lønnsomt, og nyttig, i fornybare system enn der
kull og gass dominerer.
Økt verdiskaping
med krafthandel
På Energiforskningskonferansen i Oslo nylig holdt Bolkesjø en presentasjon som viste eksempler på hvordan flere kabler virker inn på kraftsystemet.
Der viste han tre
scenarioer; et der det ikke bygges ut nye kabler, et der de planlagte
frem til 2030 bygges, og et der det bygges vesentlig flere, i tråd
med det modellene finner at er optimalt.
Fellestrekket ved
alle tre scenarioene er at den norske vannkraften og vindkraftens
verdi øker, og jo mer jo flere kabler som bygges. Samtidig øker
kostnadene for forbrukere i Norge. Det er innenlandsk forbruk som
utgjør den største delen av markedet. Likevel fremkommer en «bonus»
i form av økt verdiskaping på grunn av den økte handelen. Denne er
– med 2040 som modellår – beregnet til å være ca 10 milliarder
kroner årlig i scenarioet med minst kabelutbygging, 16–17
milliarder i mellomscenarioet og ca 40 milliarder kroner i scenarioet
med mest kabler. Denne økte verdien kan altså fordeles her i
landet; deles ut til befolkningen, kompensere lokalsamfunn som er
berørt av vindkraftanlegg, finansiere velferd – alt ettersom hva
politikerne velger. Dette kan være inntekter som er gode å ha når
oljeinntektene går ned, mener Bolkesjø.
Torjus Bolkesjø
understreker at tallene er usikre og bygger på modellforutsetninger,
men retningen og hovedtendensene er robuste.
Vannkraften
finansierer velferdsstaten
– Blir vannkraften mer lønnsom?
– Ja. Verdiene går
mye opp. Regulerbare vannkraftverk blir vesentlig mer lønnsomme
fordi fleksibel produksjon blir mer verdifull når kull- og gasskraft
forsvinner. Elvekraftverkene får ikke så mye bedre lønnsomhet, men
det blir mer lønnsomt å bygge vindkraft.
Baksiden er altså
at kraftprisene går opp også i Norge. Likevel mener Torjus Bolkesjø
at det er andre ting enn kabler og vindkraft som de som er opptatt av
strømprisen, bør rette oppmerksomheten mot.
– Når vi ser på
kablene som er under bygging nå, så er priseffekten moderat. Hvis
man er redd for høye strømpriser, er CO₂-prisen viktigst, deretter
prisene på kull og gass – en stund til.
Stat og kommuner er
vinneren i et scenario hvor norsk vannkraft bidrar som et batteri i
Europa, fordi så mye av den regulerbare vannkraften er eid av det
offentlige.
– Vannkraften er i
hovedsak eid av staten og kommunene. Disse inntektene forsvinner ikke
inn i et stort svart hull, men bidrar til å finansiere
velferdsstaten. Men dette er vanskelig å kommunisere fordi det
overdøves av frykt for høyere kraftpriser, sier han.
– Hva med hensynet til industrien?
– Rammebetingelser
for industrien er en viktig faktor i dette bildet. Slik det ser ut
framover mot 2030 så vil norsk industri fortsatt ha gunstige
kraftpriser selv om vi eksporterer noe mer kraft sørover – særlig
hvis vi også bygger vindkraft. Hvis elektrisitet er en viktig
innsatsfaktor så er det større grunn til bekymring for en høy
CO₂-pris i Europa, særlig hvis industrien konkurrerer i et globalt
marked. Høy kvotepris betyr at strømprisen blir høyere enn den
ellers ville vært, så lenge det er mye fossil strøm i den
europeiske kraftmiksen. En kabel løfter den norske strømprisen et
par øre, og skaper kanskje en kortsiktig effekt. Samtidig kommer
incentiver for å bygge ny vindkraft, og sammen gjør dette at
priseffekten blir marginal.
– For Norge er det
med andre ord mange avveininger. Vi er en energinasjon og har alltid
vært det. Hvor mye skal vi bruke til industriell produksjon, heller
enn å eksportere kraft? Å lukke all kraftproduksjon inne kan være
bra for industrien, men neppe for økonomien som helhet. Her kan vi
sannsynligvis si «ja takk, begge deler»; både tjene godt på å
eksportere noe verdifull vannkraftfleksibilitet og samtidig beholde
lavere kraftpriser enn ellers i Europa.
For husholdningene
er det et poeng at ny virksomhet i Norge har tilsvarende prisdrivende
effekt som en kabel. Etterspørsel etter kraft som skapes ved at det
etableres ny industri – et datasenter eller en batterifabrikk –
har tilsvarende prisvirkning som at det eksporteres kraft i en kabel.
– En
batterifabrikk som trenger 5 TWh vil virke på samme måte som en
kabel, for din og min strømpris. Den langsiktige effekten vil
antagelig være at det investeres mer i ny vindkraft, så det er ikke
sikkert at prisene stiger på lang sikt. Men mer vindkraft vil kreve
mer areal, og her oppstår nye konflikter.
Vindkraft – hvor
og hvor mye?
Et viktig spørsmål
når vi ser på framtidige kraftpriser er i hvilken grad det åpnes
for å bygge ut landbasert vindkraft. Landbasert vindkraft og kabler
er en økonomisk gunstig vei til utslippsreduksjoner i Nord-Europa.
Vindkraftutbygging har betydning også for kraftprisene i Norge. Øker
etterspørselen etter kraft, enten på grunn av eksport eller mer
aktivitet i Norge, så kan dette møtes ved å bygge ut mer
vindkraft. Dette gir samlet økt verdiskaping, men krever mer areal.
Dette «klima/grønn vekst»-narrativet møter for tiden sterk
motstand, slik vi ser i vindkraftdebatten.
Slik debatten om vindkraft nå løper, mener Bolkesjø at det kan være klokt å rette oppmerksomheten mot områder som ikke nødvendigvis er de aller beste med tanke på vindforhold, men som medfører mindre tap av naturverdier og mindre konflikt. Dette tror han vindkraftbransjen vil tjene på.
– Så må vi se om
det finnes grep som betyr at lokalsamfunn som stiller areal til
rådighet netto kommer bedre ut. De som sitter nærmest, og får
ulempene, må også få mer av fordelene. En god planprosess der
lokalsamfunnet blir hørt, en rettferdig fordeling av inntektene –
for eksempel gjennom kompensasjon til berørte lokalsamfunn og mer
lokalt eierskap, kan bidra til å dempe konfliktnivået.
– Det haster med å
kutte utslippene, og etter mange tiår med forskning og utvikling,
arbeid med kvotehandel, markeder og teknologiske fremskritt, har vi
nå fornybare og klimavennlige løsninger som er minst like billige
som de fossile. Vi har ikke tid til å dumpe dette og vente på nye
løsninger som er kommersielle om noen tiår.
– Vindkraft til
havs er fortsatt vesentlig dyrere og er mer 2040 enn 2020 i stor
skala, og gasskraft med CCS (karbonfangst og -lagring) er ikke en del
av løsningen i våre analyser, sier han.
Kabler, vind og sol
rammer kull og gass
Det er ikke bare
internt i Norge at scenarioene i Bolkesjøs analyser viser at det
oppstår betydelige fordelingseffekter. I Europa vil mer kabler og
handel med kraft fremme den fornybare energiens konkurransekraft og
lønnsomhet i forhold til den fossile. Kull og gass blir mindre
lønnsomt, vind, vann og sol blir mer lønnsomt.
– Mer fornybar
energi skyver den såkalte «merit order» til høyre. Det betyr at
fossilkraftverkene brukes mindre, kull- og gasskraftverkene får
færre driftstimer. Det betyr på sikt at kull- og gasskraftverk
stenges ned. I sin tur betyr dette at markedet blir anstrengt,
prisene stiger – og det blir mer lønnsomt å investere i mer
fornybar energi.
