Kort oppsummert er vi i dag i følgende situasjon: Menneskeheten har i løpet av noen få generasjoner endret luftens innhold av klimagasser på en slik måte at vi i alle fall må åtte hundre tusen år, kanskje tre millioner år, tilbake for å finne en tilsvarende situasjon. Dette fører blant annet til at klimaet blir varmere, at tørre områder blir tørrere, nedbørsrike områder får mer nedbør, at hyppigheten og intensiteten av store nedbørsmengder øker, og at havet stiger. Det moderne mennesket har ingen forutgående erfaring med hvordan jordens økosystemer kan tilpasse seg slike store og raske endringer.

At menneskeheten påvirker klima og jordens økosystemer i et geologisk tidsperspektiv har fått blant annet nobelprisvinner og atmosfærekjemiker Paul Crutzen til å betegne nåværende tid som anthropocene – menneskehetens geologiske tidsperiode.

Målet nå er å begrense skaden

Togradersmålet sier at den globale temperaturen i 2100 ikke skal overstige to graders oppvarming siden førindustriell tid. I denne sammenheng blir førindustriell tid gjerne satt til 1850. Flere enn 100 nasjoner har gitt sin støtte til togradersmålet, inkludert Norge. EU-kommisjonen har vært en pådriver for å få etablert togradersmålet som et felles, globalt klimamål. Det er ikke noe spesielt eller mystisk med to grader. Men begrenses klimaendringen til to grader, er det grunn til å tro at alvorlige, ikke-opprettlige klimaendringer kan unngås. Målet er i hovedsak følgende:

• Å begrense tørke i løpet av den varmeste årstiden på lavere breddegrader
• Å begrense global havstigning
• Å redusere muligheten for forsterkende tilbakekoplinger i nord, for eksempel knyttet til smelting av permafrosten i nordområdene
• Å unngå økt hyppighet av omfattende og ødeleggende ekstremvær

Selv to graders oppvarming er mye. Skulle jordens middeltemperatur passere to grader i forhold til førindustriell tid, noe som meget vel kan skje rundt 2050, må vi rundt 3,2 millioner år tilbake i tid for å finne et tilsvarende klima. Det er ikke mulig å gi én oppskrift på hvordan togradersmålet kan nås. Flere scenarier er mulig, og for alle er det knyttet usikkerheter. Men felles for dem alle er at globale klimagassutslipp må nå en topp et fåtalls (5-15) år fram i tid og at utslippene må reduseres raskt etter dette.

Skulle vi klare å få ned klimagassutslippene fra og med i dag, i 2012, må de globale klimagassutslippene reduseres med rundt 6 prosent per år og vi kan fremdeles ha noe CO₂-utslipp til luft i 2050. Venter vi én valgperiode, til 2016, med reduksjonene, må utslippene ned med rundt 10 prosent per år. En utsettelse på to valgperioder (2020) medfører utslippskutt på rundt 18 prosent per år, en utsettelse på tre valgperioder (2024) medfører at klimagassutslippene må opphøre rundt 2030. Det internasjonale energibyrået IEA konkluder med at dersom ikke de globale klimagassutslippene reduseres fra og med i dag, vil eksisterende fossilbasert infrastruktur som kraftverk og industri i 2017 bidra med de CO₂-utslippene som er mulig innenfor togradersmålet. Det er da ikke plass til ny fossilbasert kraftproduksjon eller industri etter 2017.

Rask endring er nødvendig

Det er svært stor forskjell på fremtidige utslipp om utslippene når en topp i dag eller fire, åtte eller tolv år fram i tid. To viktige årsaker til dette er at menneskeskapte CO₂-utslipp vil forbli i atmosfæren i svært lang tid og varme lagret i havet.

Når det gjelder menneskeskapte CO₂-utslipp, vil én femtedel – 20 prosent – av disse bli værende i atmosfæren i 1000 år eller mer. Hvert år uten reduserte klimagassutslipp fører derfor til at framtidige kutt i klimagassutslippene må intensiveres for å kunne nå et gitt klimamål. Skulle menneskeheten ikke få ned klimagassutslippene med det første, må fanging og lagring av CO₂ fra luft til for å unngå mer enn to graders oppvarming i dette århundre.

For sammenligningens del: De globale CO₂-utslippene økte med én prosent per år på 1990-tallet. For perioden 2000-2011, inkludert økonomiske krisetider, økte de globale CO₂-utslippene med tre prosent per år. De globale klimagassutslippene øker altså i stadig raskere tempo mens togradersmålet krever det motsatte.

Det bør bemerkes at redusert opptak av CO₂ i naturen som følge av global oppvarming, eller utgassing av CO₂ og metan fra smeltende permafrost i nordområdene, vil medføre behov for enda større kutt i klimagassutslippene enn tallene gitt over.