Vinden blåser ikke på forespørsel. Sola skinner ikke konstant. Framtidens kraftsystemer må være i stand til å håndtere at vind og solinnstråling varierer og ikke lar seg regulere. Samtidig bør kraftsystemene helst være så klima- og miljøvennlige som mulig. Vår nye studie analyserer utslippskonsekvensene av å bruke store mengder fornybar kraft i Europa.
I studien tar vi utgangspunkt i scenarioer for hvordan ulike typer kraftverk, overføringsnett og andre komponenter kan settes sammen til helhetlige kraftsystemer. Vi gjør deretter livsløpsanalyser for å beregne de totale utslippene. Dette er analyser av utslipp som skjer under hele livsløpet (produksjon, bygging, bruk og avfallshåndtering) til komponentene og i relevante verdikjeder (for eksempel, utvinningen av materialer). Når bitene pusles sammen, får vi et bilde av utslippene til hele kraftsystemer i et livsløpsperspektiv, hvor variasjonene i produksjonen fra vind og sol er tatt hensyn til.
Tidligere analyser har vært ufullstendige
Resultater fra livsløpsanalyser blir hyppig brukt – også av FNs klimapanel – for å sammenligne utslippskonsekvensene av alternative måter å lage elektrisitet på. Resultatene sier imidlertid ingenting om hvordan kraftsystemer kan håndtere mye variabel elektrisitetsproduksjon.
Som samfunn kan vi håndtere variabilitetsproblemet på en rekke måter. Vi kan blant annet utvide eller forbedre overføringsnettet for å utnytte geografisk spredning, kombinere vind- og solkraft for å jevne ut svingninger, investere i energilagring som batterier eller pumpekraftverk, eller investere i overkapasitet fra fleksibel gasskraft, klar til bruk ved behov.
Eller, som tilfellet vil være i den virkelige verden: Vi kan kombinere mange tiltak. En realistisk analyse må fange opp samspillet mellom teknologiene som utgjør kraftsystemene, samt variasjoner over tid og fra sted til sted.