1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no
Publisert 28. august 2019
Sist oppdatert 29.8.2019, 11:50
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Cruise­ski­pene er få – men bruker mye skittent driv­stoff

Utslippene fra cruise utgjør en liten andel av globale utslipp, men de er for store til å overses.

alesund

Ålesund er blant Norges mest besøkte cruisehavner.

Publisert 28. august 2019
Sist oppdatert 29.8.2019, 11:50
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no

Store cruiseskip er som flytende byer. De har noen tusen leiligheter, restauranter, badebasseng og butikker. De 300 største cruiseskipene i verden har en samlet passasjerkapasitet på 537 000, og i 2018 fraktet de 26 millioner cruiseturister.

Fordi skipene er store og energikrevende, bruker de mer drivstoff enn gjennomsnittet for skip i internasjonal trafikk. For selv om de i antall utgjør 0,6 prosent, bruker de 3,6 prosent av drivstoffet og står for i underkant av fem prosent av utslippene fra internasjonal skipsfart. Og når tall fra FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) viser at skipsfart i årene 2007 – 2012 i snitt har stått for 2,6 prosent av globale CO₂-utslipp, betyr det at cruiseskip står for under to promille – 0,2 prosent – av de samlede CO₂-utslippene i verden.

Bulkskip, containerskip og oljetankere utgjør omtrent en fjerdedel i antall og står for 60 prosent av utslippene.

Utslipp fra cruiseskip i Norge

Det er to måter å telle utslipp fra cruiseskip i Norge. Det er utslippene som inngår i innenriks sjøfart og fiske, som inkluderer all cruisetrafikk mellom norske havner. Og så er det utslipp i norske havområder som i tillegg inkluderer cruiseskip i internasjonal trafikk og cruiseskip som krysser norske havområder uten å gå til havn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I underlagsrapporten til regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart har DNV GL estimert at cruiseskip står for 299 000 tonn CO₂ av 4,8 millioner tonn CO₂, altså 6,3 prosent av utslippene fra innenriks skipsfart og fiske.

I norske havområder (inklusiv internasjonal trafikk og gjennomgangstrafikk) utgjør CO₂-utslippene fra cruiseskip 500 000 tonn av 8,4 millioner tonn, altså i underkant av 6 prosent av utslippene, ifølge tall fra Kystverket.

I tillegg står cruiseskipene for 11 000 av 138 000 tonn NOx-utslipp og 2000 av 17 000 tonn SO2 i norske havområder.

Svoveldioksid (SO2) bidrar til forsuring og kan gi helseplager, særlig for personer med luftveissykdommer. Siden 1990 er utslipp av svoveldioksid redusert med ca. 70 prosent i Norge blant annet på grunn av mindre svovelinnhold i drivstoff. Innen skipsfart er det imidlertid fremdeles lov til å bruke tungolje med 3,5 prosent svovelinnhold i alle farvann bortsett fra ECA-områdene (Emission Control Areas), men 1. januar 2020 trer nye utslippskrav i kraft globalt og da vil tillatt svovelinnhold være 0,5 prosent.

Våre støttespillere

Hva betyr tallene?

Det er mange sider ved cruise. Det handler ikke bare om utslipp, men også om hvorvidt cruiseturistene og cruiseturismen legger igjen penger. Det handler også om at skipene er ruvende og mange passasjerer skaper trengsel – særlig på små destinasjoner. Men hvis vi ser på utslippene, så viser tallene at cruiseskipene ikke er den største utslippskilden, men de er heller ikke uvesentlige. Det vil alltid være noen med økonomiske interesser som sier at «dette er for smått til å løse klimaproblemet». Men klimautfordringen er nettopp veldig, veldig mange små utfordringer – og vi må gjøre noe med alle. Det som er utfordringen med utslippene fra hele skipsfarten, er at den store majoriteten av verdens skip seiler rundt på noe av det skitneste drivstoffet vi har. Klarer vi ikke fjerne utslippene fra cruiseskipene, er det lite sannsynlig at vi klarer det i de andre delene av internasjonal shipping. All skipstrafikk, også cruiseskip, må bli møtt med tøffere klimakrav, slik at bruken av fossilt drivstoff og utslipp kuttes i tide til at vi når klimamålene.

Del-elektrisk drift og alternative drivstoffer

I 2018 vedtok FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, at utslippene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050 og nå null så raskt som mulig i dette århundret.

I rapporten Maritime Forecast to 2050 forventer DNV GL at dette klimamålet nås ved at 39 prosent av drivstoffet i skipsfarten vil være karbon-nøytralt. LNG og LPG vil stå for 23 prosent, mens en tredjedel av alle skip vil ha batteri, som vil dekke 5 prosent av energibehovet.

I databasen Alternative Fuels Insight er utviklingen i installasjon av batterier på skip og bruk av alternative drivstoffer fordelt på skipskategorier.

Som databasen viser er det flest ferjer som har tatt i bruk batteri-elektrisk drift (99 i operasjon og 73 i bestilling i ferjesektor). Men det er også 30 offshore supply båter med del-elektrisk drift i operasjon og 19 i bestilling, og det er 13 cruiseskip i bestilling med del-elektrisk drift.

ANNONSE
Bluesky

Les også

En moderne industribygning med flere lasteramper og to høye skorsteiner som sender ut hvit røyk under en overskyet himmel.

Derfor bør CO2 fanges fra avfallsforbrenning

Flere norske byer bør gjøre som Oslo nå gjør på Klemetsrud. Deriblant Trondheim, der hvert fjerde tonn med fossilt CO₂ stammer fra avfallsforbrenning, skriver fire Sintef-medarbeidere.

26. november 2025
Les mer
To menn i dress sitter og snakker i et utsmykket rom med gulldekorasjoner og en byste på en kappe i bakgrunnen. Den ene mannen gestikulerer, mens den andre sitter med hendene foldet.

Trump stansa IMO – no må Noreg og Europa vakne

Me var for naive. Det er kjensla eg står igjen med etter å ha vitna med eigne auge at USA og Donald Trump klarte å utsetje klimasatsinga i skipsfarten, skriv Reber Iversen frå Maritime CleanTech.

6. november 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
Flyfoto av et kystområde med moderne bygninger, en brygge med småbåter, et stort cruiseskip og omkringliggende grøntområder langs strandlinjen.

Klimaomstilling i havnene krever mer strøm og kloke ideer

Manglende kapasitet i kraftnettet har fått flere havner til å bruke strømmen smartere. Men uten tilgang på mer kraft blir det likevel vanskelig for havne-Norge å ta grønne sjumilssteg, skriver tre Sintef-forskere.

12. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket