Arild Angelsen, Ståle Navrud og Knut Einar Rosendahl (ANR), alle professorer ved NMBU, skriver i et innlegg i Energi og Klima 22. oktober at mine illustrative regnestykker om kostnadene ved klimamålet som Stortinget vedtok, er villedende.

De sier at kunnskaper om kostnader er viktig, men synes at debatten jeg har dratt i gang, ikke gjør politikken mer opplyst. Blant annet mener de det tallet jeg har presentert på 175 milliarder kroner som årlig kostnad, blir misbrukt i debatten.

Kanskje det.

Mitt prosjekt om å få frem kostnadsanalyser startet ikke i høst. Det startet høsten 2023, da jeg i flere runder kritiserte Klimautvalget 2050 for å ikke beregne kostnader av forslagene sine, på tross av at dette var bestilt i mandatet. Det samme gjorde for øvrig SSB. Jeg kan ikke huske at ANR reagerte da, da jeg ikke antydet hvor høye kostnadene kunne være. Det gjorde ingen andre heller, så det ble ingen debatt.

I vinter skrev jeg en høringsuttalelse til forslaget til klimalov. Et viktig punkt for meg i denne uttalelsen var at departementet skulle gjøre tydelige drøftinger av kostnadene. I april skrev jeg i Minerva at forslaget til nytt klimamål – om kutt på 70 prosent fra 1990 – ikke var ledsaget av noen kostnadsanalyse. I juni skrev jeg det samme i Finansavisen. Uten annen reaksjon enn at klimaministeren sa på Twitter at de hadde laget anslag, en påstand departementet benektet.

En person med bedre grep om offentlig debatt enn meg anbefalte meg å lage noen tall. Da ble det ofte mer fres i debatten. Som sagt, så gjort. I juli antydet jeg i Finansavisen en metode for å tenke rundt dette på, og viste hvordan ulike forutsetninger ga tre vidt forskjellige «anslag». Da fikk jeg i alle fall svar av Zero.

Nå i oktober skrev seniorforsker Asbjørn Torvanger og jeg i Aftenposten at dersom gjennomsnittskostnaden er 5000 kroner per tonn, vil klimapolitikken koste oss 175 milliarder i året fra 2035, siden målet er å kutte 35 millioner tonn. Og da ble det endelig fyr i debatten, blant annet med engasjement fra ANR, også på Debatten i NRK.

Er anslaget vårt rimelig? For å gjenta oss selv: Det er ikke så godt å si. ANR mener åpenbart dette er for høyt, og kritiserer oss for å bruke tall for elbilstøtten. Men elbilpolitikken er beregnet å koste 12 000 kroner på marginen. Det utelukker på ingen måte at gjennomsnittskostnaden kan være 5000 kroner per tonn.

ANR er også opptatt av at deltagelse i EUs kvotesystem vil gi lavere kostnader. Det stemmer nok. Prisen på kvoter er nå i underkant av 1000 kroner per tonn. Viktige spørsmål er derfor hvordan kvoteprisene blir fremover, og hvor mye vi skal satse på dette.

I et annet høringssvar til klimaloven heter det:

«Som påpekt av Klimautvalget 2050 er imidlertid omfattende bruk av kvoter etter 2030 mindre hensiktsmessig: Mer ambisiøs klimapolitikk i EU vil gi lavere tilgang til kvoter og de vil stige i pris. Omfattende kjøp av kvoter som erstatning for reduserte utslipp innenlands vil utsette nødvendig omstilling og også gjøre omstillingen til et lavutslippssamfunn i Norge på et senere tidspunkt mer krevende.»

Dette svaret er fra NMBU. Universitetet anbefaler videre: «Norges utslippsmål i klimaloven bør ligge i den aller øverste del av spennet på 55-80 % målt mot 1990, hvorav en betydelig, tallfestet andel av reduksjonen tas i Norge».

Innspillet er signert rektor, men det er ikke hun som har skrevet. Ståle Navrud er oppført som førsteforfatter, og blant bidragsyterne er også Knut Einar Rosendahl. De etterspør ikke noe kostnadsanslag. Det fikk vi heller ikke.