Sluttfase-strategien var et av forslagene fra Klimautvalget som vakte mest debatt da rapporten ble lagt frem i oktober.

Siden har rapporten vært ute på høring, og SSB kommenterer den i en omfattende høringsuttalelse.

Stopp i leting

Mens en strategi for sluttfasen av petroleumsvirksomheten utarbeides, bør det ikke gis ytterligere tillatelser til leting, utvinning eller anlegg og drift, anbefalte Klimautvalget. SSB støtter dette, står det i uttalelsen, som er signert SSB-sjef Geir Axelsen. Forsker Brita Bye har vært saksbehandler.

«SSB ser behovet for en strategi for nedbygging av petroleumsvirksomheten gitt at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050,» slår uttalelsen fast.

Men SSB er skeptisk til utvalgets forslag om å unngå mer bruk av kraft fra land i olje- og gassutvinningen. Utvalget vil prioritere kraften til formål som er forenlig med et lavutslippssamfunn, men det kan lett føre til en uheldig samfunnsøkonomisk tildeling av kraft om myndighetene skal bestemme hvem som får tilgang på kraften, mener SSB.

Må trolig skjerpe 2050-mål

I 2050 skal Norges utslipp være redusert med 90–95 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Det innebærer at utslippene da må være på bare 2,5–5 millioner CO₂-ekvivalenter.

Dette målet må dessuten trolig skjerpes hvis Norge skal fortsette å samarbeide med EU om klimapolitikken, fremholder SSB. Utvalget går inn for at et tett samarbeid med EU videreføres mot 2050, og SSB støtter dette. En bindende avtale med EU styrker troverdigheten til Norges klimapolitikk, skriver SSB.

For lite vekt på kostnader

SSB kritiserer at Klimautvalget ikke har drøftet kostnader knyttet til utslippsmålene og politikken det foreslår. Utvalget har «dermed ikke svart på sentrale deler av mandatet,» mener SSB. Det mangler vurderinger av samfunnsøkonomiske kostnader ved de ulike forslagene.

«Utvalgets anbefalinger legger ikke vekt på at omstillingen skal være kostnadseffektiv, sikre effektiv ressursbruk og et konkurransedyktig næringsliv, eller et bærekraftig velferdssamfunn. Dette er en stor mangel ved utvalgets rapport,» heter det.

Et hovedgrep i Klimautvalgets rapport er en teknisk analyse av potensialet for utslippsreduksjon mot 2050. Her har utvalget basert seg på at dagens aktivitetsnivå ikke endres, ressurstilgangen er ubegrenset og dagens næringsstruktur opprettholdes. «Dette er svært strenge og urealistiske antakelser,» skriver SSB.

En mer informativ analyse kunne vært laget ved å presentere ulike scenarioer for potensiell utvikling i rammebetingelsene for norsk økonomi og utslipp mot 2050, mener SSB. Eksempler på internasjonale scenarioer er utviklingsbanene fra FNs klimapanel og scenarioer fra IEA, som så kunne bli lagt til grunn for scenarioer for norsk utvikling.

Beholde muligheten til kvotekjøp i utlandet

Utvalget foreslår å presisere 2050-målet i klimaloven til at Norge ikke skal bruke kjøp av kvoter i andre land til å oppnå målet. Utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren skal heller ikke regnes inn, mener utvalget. Utvalget vil ha egne mål for skog og areal og for kutt i forbruksutslipp i Norge.

SSB er negativ til disse forslagene, og «ser ikke grunn til å utelukke noen former for tiltak for å nå lavutslippssamfunnet.» Norge kan ta ansvar globalt ved å samarbeide om finansiering og implementering av prosjekter i det globale sør, fremholder SSB. Et instrument for slik innsats er mekanismene i artikkel 6 i Paris-avtalen, som dekker både direkte samarbeid mellom land og utviklingen av et globalt kvotemarked.

«Uansett hvor ambisiøse mål og tiltak som vil gjennomføres i foregangsregioner som Europa fram mot 2050, vil det ikke holde for at verden nå sine felles satte klimamål. Det er svært viktig å få til omstilling i økonomiene der utslippene i dag vokser sterkt og mer enn motsvarer de utslippsreduksjonene som finner sted i Europa og noen andre regioner. Uten å få til spredning av de teknologiske mulighetene som er eller etter hvert vil bli konkurransedyktige, vil kuttene i verden bli utilstrekkelige,» skriver byrået.

Ved å velge omstilling i fattigere land først, får man mer utslippskutt for pengene og bidrar til teknologi- og kompetanseoverføring, viser SSB til.

Vil ha naturavgift

Tross kritikken av disse sidene ved rapporten, støtter SSB mange andre forslag:

• Klima og natur: Det er positivt at utvalget vil se klima og natur i sammenheng for utforming av politikken. Et naturregnskap vil gjøre slike avveininger mulig.
• Naturavgift: SSB støtter utredning og innføring av en naturavgift, virkemidler for sirkulær økonomi og støtte til utvikling og spredning av ny teknologi hvis «markedsimperfeksjoner» er til stede.
• Trafikklyssystem: Prinsipper og sjekkliste for lavutslippssamfunnet skal ligge til grunn for alle beslutninger. SSB støtter utviklingen av et slikt trafikklys-verktøy.
• Klimaråd: SSB er positive til at det etableres et uavhengig, tverrfaglig klimapanel i Norge, slik land som Danmark og Storbritannia allerede har.