Elefanten i Glasgow

Lossing av subsea-utstyr til Johan Castberg-feltet i Barentshavet, 2020. Norge vil møte økt press på olje- og gassvirksomheten på klimatoppmøtet, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Øyvind Gravås, Even Kleppa, Equinor)
Kortsiktige økonomiske interesser i olje- og gassvirksomheten trumfer klare anbefalinger fra FN og viktige internasjonale organisasjoner, som har endret posisjon etter advarsler fra forskerne. La oss se litt på hva som har skjedd i opptakten til klimatoppmøtet i Glasgow.
Norges posisjoner i Glasgow
Presset for utfasing av fossil energiproduksjon vil øke og være sentralt i Glasgow. Den norske posisjonen om at det er bra for klima at Norge øker oljeproduksjonen, og til og med betaler for å lete etter mer, kommer til å bli umulig å forsvare.
Hvis Norge ikke er villig til å fase ut oljeproduksjonen, vil det selvsagt være vanskelig å overbevise andre utviklede økonomier som USA og Canada, enn si Gulfstater og afrikanske produsenter, om det samme.
Denne tegningen skjønner vår nye og dyktige klima- og miljøminister Espen Barth Eide godt. I Glasgow vil han snakke varmt om Paris-avtalen, hvor flinke Norge er på klimafinansiering, at vi følger EU om 55 prosent reduksjon av utslippene innen 2030, og at vi skal nå «Net Zero» i 2050. Men elefanten i rommet – som vil ha produksjon av norsk olje og gass langt utover 2050, – kommer han ikke til å snakke om frivillig.
Dilemmaer på hjemmebane
Å satse på Hurdals-miksen med både et nytt grønt norsk industrieventyr og videreutvikling av olje- og gassvirksomheten blir også mer krevende på hjemmebane. Skal vi for eksempel bruke den fornybare energien vår på elektrifisering av sokkelen og forlengelse av oljealderen, eller til grønne industriarbeidsplasser på land?
Dilemmaet er her allerede, bl.a. i forbindelse med energibehov for grønn industri i Vestland, og vi har ikke kapasitet til å være Ole Brumm og si ja takk, begge deler.
Produksjon av ny fornybar energi må tredobles i løpet av ti år, ifølge FN. Norske oljearbeidere bør ta inn over seg at jo fortere de kommer over i grønn industri, desto bedre er det for dem. Her må staten inn for å sørge for raskest mulig opptrapping – slik det ble gjort da vi startet oljevirksomheten, og vi fikk til en storstilt satsing i samarbeid mellom det offentlige, forskning og utdanning og næringslivet.
