Det høres fra mange hold at vi trenger en betydelig økning i produksjonen av fornybar kraft for å bli mer selvforsynt i krisetider som nå og for å legge til rette for en grønn omstilling og ny verdiskaping.

At vi vil trenge mere fornybar kraft når vi skal kutte utslipp gjennom elektrifisering og samtidig demme opp for fallet i verdiskaping fra olje- og gassvirksomheten, er reelt. Men samtidig bør det synes like klart at økt kraftproduksjon alene ikke er tilstrekkelig og kan gi oss betydelige utfordringer om vi ikke har tilsvarende fokus på å utnytte kraften effektivt.

Farer ved ensidig satsing på mer kraftproduksjon

Fornybar kraftproduksjon har den utfordringen ved seg at de billigste ressursene allerede er tatt i bruk. Gjennomsnittlig selvkost, basert på et representativt antall norske vannkraftverk, er i 2022 beregnet til 12 øre per kWh av Olje- og energidepartementet.

Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser samtidig at ny vindkraft på land og ny stor vannkraft har en forventet kostnad på om lag 30 og 40 øre per kWh. Andre teknologier som solcelle på hustak og flytende havvind, har forventede kostnader som er det tredobbelte av det igjen, det vil si fra en 1 krone per kWh og oppover.

Mange kraftteknologier, både eksisterende og nye, kan bli billigere og mer effektive, men når selve energiressursen er begrenset, så blir den stadig mer krevende å utnytte.

Det betyr at om vi satser ensidig på økt kraftproduksjon for å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for klimakutt og ny verdiskaping, så er vi så godt som dømt til å stå overfor høyere og stadig stigende kostnader. Dette vil ikke bare gjelde den enkelte kraftutbygger, men hele samfunnet – og med stigende kostnader blir det også mindre overskudd til fordeling for fellesskapet.

Effektivisering gir innovasjon og utvikling

Energieffektivisering vil, i motsetning til ny kraftproduksjon, kunne gi fallende og varig reduksjon i kostnader, og jo høyere kraftkostnaden blir, jo høyere besparelser vil energieffektiviseringen gi.

Nå skal det sies at produsenter, i likhet med forbrukere, vil være tjent med å utnytte ressursene de rår over, stadig mer effektivt. Samtidig er det en stor forskjell mellom det å være en produsent av fornybar kraft og forbruker av den samme kraften. En vindkraftprodusent vil være tjent med å utnytte vinden mer effektivt, men vinden kan vanskelig utnyttes til noe annet enn kraftproduksjon.

En bruker av den samme kraften står på sin side overfor et nærmest uendelig antall muligheter for hvordan en mulig effektiviseringsgevinst kan utnyttes, alt fra å selge den sparte kraften i markedet til å utnytte den til ny og annen verdiskaping. Det betyr at mulighetene for innovasjon og utvikling er betydelig større for en kraftbruker enn for en kraftprodusent, noe som kan utløse gevinster langt utover verdien av den sparte energien.

Et eksempel er norsk smelteverksindustri, som ikke bare har gjennomgått en betydelig effektivisering, men også investert mye i utnyttelse av sine restprodukter.

Hvis vi er mer opptatt av økt kraftproduksjon enn energieffektivisering, kan det bety at vi går glipp av betydelige innovasjoner og muligheter for omstilling.

Noe som kan forsterke de negative effektene av en ensidig satsing på økt kraftproduksjon ytterligere, er forventninger om lave kraftpriser også i fremtiden. Foruten at det neppe vil være tilfelle fordi ny produksjon koster vesentlig mer enn den eksisterende, kan slike forventninger føre til at nyttig energieffektivisering ikke iverksettes.

Foruten de økonomiske besparelsene vi kan gå glipp av, kan det slå spesielt negativt ut for investeringer i innovasjon og utvikling som er basert på forventninger om fremtiden og som det tar tid å realisere. Hvis vi venter med å investere i innovasjon og utvikling til kraftprisen har blitt høy, kan muligheten for omstilling være tapt og avvikling kan fort bli alternativet.

Tiltak som utløser energieffektivisering

Det er mange tiltak som kan iverksettes for å utløse økt energieffektivisering og dermed innovasjonen og omstillingen det kan føre med seg. Men det viktigste av alle tiltak er å sørge for at kraftprisen er reell og reflekterer kostnadene. Konkurranse basert på reelle priser og ellers like vilkår er den sterkeste naturlige driveren for innovasjon og utvikling, og bør utnyttes til det fulle.

For å avlaste risiko og kostnad for de som går i front og tør å satse, vil økonomisk støtte være effektiv. Gitt på riktige vilkår, kan det forsterke insentivene og øke de private investeringene i innovasjon og utvikling.

For de som verken ser sin egen eller samfunnets nytte, vil krav og en viss minimumsstandard for energieffektivitet være effektivt.

Enhver form for energiforsyning påfører samfunnet betydelige kostnader og ulemper som alle må være med å bære, uavhengig av i hvilken grad en er skyld i problemet eller ikke. Å sette visse krav og sørge for at alle betaler en mest mulig reell pris bør derfor være rimelig.