Nå tar EU grep for å sikre at selskaper tar ansvar for menneskerettigheter og miljø i sine internasjonale leverandørkjeder. EU har vedtatt CSDDD, eller aktsomhetsdirektivet på norsk. Direktivet gjelder for EØS-land og vil derfor også gjelde norske selskaper som oppfyller de angitte terskelverdiene.

Formålet med direktivet er å begrense selskapers negative påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. I praksis betyr dette at selskap blant annet må vurdere om det er risiko for at arbeidere i leverandørkjeden utsettes for tvangsarbeid eller aktivitet på urfolks landområder påvirker tradisjonelle levemåter negativt. Selskapene må ha systemer på plass for å håndtere disse risikoene, og eventuelt avbøte dem. Det er bra!

De nye kravene

For noen høres dette kanskje kjent ut. Heldigvis har veldig mange norske selskaper erfaring med kravene i aktsomhetsdirektivet fordi åpenhetsloven er bygget på de samme internasjonale retningslinjene. Selskaper som har jobbet godt med aktsomhetsvurderingene som åpenhetsloven krever, vil dermed også være godt forberedt til å etterleve EUs aktsomhetsdirektiv.

• Nyhetsbrev: Få alle saker fra Energi og Klimas EU-korrespondent i inn-boksen

Det er samtidig sentrale forskjeller mellom åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet. EU har lagt vekt på klima og miljø. Selskapene må vurdere hvordan de påvirker miljø negativt, eksempelvis hvis de forurenser eller forbruker store mengder vann. De må også vedta en klimaomstillingsplan som sikrer at selskapsstrategien er i tråd med Parisavtalens mål.

Åpenhetsloven krever at virksomheter sørger for, og samarbeider om, gjenoppretting. Dette betyr å forsøke å sette personen eller personene tilbake i den situasjonen de ville vært i hvis de ikke hadde blitt negativt påvirket av bedriften, for eksempel ved å tilby erstatning. I aktsomhetsdirektivet vil selskapene også ha et erstatningsansvar for manglende aktsomhetsvurderinger. De vil også måtte opprette klageordninger som er åpne for interessenter.

Aktsomhetsdirektivet er utformet for å harmonisere med øvrig regelverk på området, som rapporteringsdirektivet (CSRD) som mange også er godt kjent med allerede.

Tilrettelegger for samarbeid

Det anslås at rundt 200 av de største norske selskaper vil omfattes av disse forpliktelsene. Det er fort gjort å tenke at dette tallet ikke er så høyt, men de største norske selskapene har tusenvis av underleverandører, og disse vil indirekte bli omfattet av regelverket.

Naturlig nok vil selskapene som omfattes av regelverket, også forvente at egne underleverandører har kontroll i sine leverandørkjeder. Direktivet vil dermed kunne bidra til mer samarbeid og åpenhet mellom selskaper og leverandører. Det er også bra.

Ikke bare en compliance-øvelse

Forbrukertilsynets undersøkelser viser at mange virksomheter ikke har funnet noe negativ påvirkning på menneskerettigheter gjennom sitt arbeid med åpenhetsloven. Det kan tyde på én av to ting: At virksomhetene ikke har gjennomført grundige nok undersøkelser, eller at aktsomhetsvurderingene ikke avdekker negativ påvirkning. Vi mistenker at det er mye negativ påvirkning som ikke avdekkes. Virksomhetene bør ha et bevisst forhold til dette i arbeidet med åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet.

• Abonner på månedlig nyhetsbrev: Europas grønne skifte

Konsekvensene av manglende etterlevelse av aktsomhetsdirektivet kan gi de største norske selskapene 5 prosent av årlig omsetning i bot. En bot på den størrelsen kan være avskrekkende og få styremedlemmer til å øke tempoet med dette arbeidet. Likevel vil en bot sjelden skade like mye som tap av omdømme eller kunder som følge av at en virksomhet har benyttet seg av barnearbeidere eller diskriminert sine ansatte.

Vi vil oppfordre alle selskaper som treffes direkte eller indirekte av dette regelverket, til å bidra til at dette arbeidet ikke blir en compliance-øvelse. Gjør grundige risikovurderinger og iverksett tiltak som har en effekt. Da vil intensjonen i regelverket bli realisert, og forhåpentligvis faktisk bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted!