For første gang «instruerer» han nå det internasjonale energiselskapet GDF Suez om å reforhandle kjøpskontraktene de har inngått med Norge, Russland og Algerie.

For få dager siden skrev jeg en blogg om den nye franske regjeringens dilemmaer i energipolitikken, og om presset Gaz de France utsettes for for å stanse de de varslede prisøkningene på gass til husholdningene. Det er i dette lyset vi må se EU-kommisjonens razzia mot Gazprom for få dager siden; importlandene bruker nå EUs konkurranseregler til å få fjernet koblingen til oljepris i de 20-årige gasskjøpsavtalene.

Det interessante nå er at statsminister Jean-Marc Ayrault går ut offentlig og ber GDF Suez om å «reforhandle sine kontrakter med Norge, Russland og Algerie.» «Vi må endre disse kontraktene slik at vi igjen får regler for fastsettelse av gasspriser som respekter kjøpekraften til franske forbrukere,» sa statsministeren på radiostasjonen RTL. Regjeringen avviste nylig anmodningen fra GDF om en årlig justering på 7 prosent i den alminnelige gasstariffen. På lengre sikt mener regjeringen at den nye loven om indeksering av gassprisene vil sette en kraftig bremse på prisutviklingen, men på kort sikt mener regjeringen at det er nødvendig å legge politisk press på importørene og eksportørene til å stanse planlagte tarifføkninger.

Uttalelsen fra Matignon er trolig en forsmak på hva olje- og gassnasjonen Norge kan vente seg av overraskelser i årene fremover. Kort fortalt: Landene som har råd til å kjøpe norsk gass – eksempel Tyskland, Storbritannia – satser på å begrense importen av gass, mens andre importland som for eksempel Frankrike nå tydeligvis har bestemt seg for å kutte prisen på importert gass. Resultatet er uansett et kraftig prispress som vil lede til reduserte eksportinntekter for norsk gass. Troll-gassen overlever nok det, men hvor mye prispress tåler de planlagte gassfeltene lenger mot nord? Kanskje det ikke var lurt å legge nesten alle eggene i en kurv, likevel.