Grå arealer: Kan gi mer kraft, men løser ikke kraftbehovet alene
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Norge trenger mer kraft. Elektrifisering av transport og industri krever mer fornybar energi, samtidig som presset på naturen øker.
Dette gjør arealspørsmålet til en krevende del av energiomstillingen. Når nye kraftanlegg legges i skog, på myr eller på jordbruksarealer, oppstår det ofte konflikter med naturmangfold, karbonlagring, landskap, friluftsliv eller andre samfunnsinteresser.
Kan vi heller bygge flere kraftproduksjonsanlegg på grå arealer?
Grå arealer er arealer som allerede er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Dersom de kan brukes til kraftproduksjon, kan vi få mer energi uten å legge beslag på nye naturområder. Det er registrert om lag 5 450 km² grå arealer i Norge, rundt 1,8 prosent av fastlandsarealet.
Lørenskog: Mye grått areal, men mindre faktisk potensial
Stine Kapaasen analyserte i en masteroppgave fra 2026 potensialet for bakkemontert solkraft på grå arealer i Lørenskog kommune.
Lørenskog er interessant fordi kommunen både har stort utbyggingspress og betydelige arealer som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet.
Om lag 19 prosent av kommunens areal er grått areal. Når tekniske, praktiske og økonomiske forhold tas med, er imidlertid bare rundt 4 prosent av dette arealet aktuelt for bakkemontert solkraft. Det kan gi et lokalt viktig bidrag og dekke om lag 6 prosent av strømforbruket i kommunen, men er ikke nok til å løse framtidens kraftbehov alene.
Lønnsomheten avgjøres lokalt
Masteroppgaven til Marit Lund og Andrine Strand, også fra 2026, analyserte mulighetene for vindkraft og solkraft på fire eksisterende næringsområder. Studien undersøkte hvordan lokale forhold, teknologi, utforming, kraftpris, diskonteringsrente og eget forbruk påvirker lønnsomheten i utbygging av solkraft på tak, bakkemontert solkraft og vindkraft.
Et hovedfunn er at størrelsen på anlegget og muligheten for å bruke kraften selv, er helt avgjørende. Små, fragmenterte arealer gir høyere kostnader per produsert kilowattime.
Solkraft: – Grå arealer ofte for små og for dyre
Takflater kan se attraktive ut, men kan være krevende på grunn av bæreevne, utforming, skygge, levetid på taket og begrenset produksjon.
I studien kom takmontert solkraft ut som ulønnsomt i de analyserte eksemplene. Bakkemontert solkraft kom bedre ut. Vindkraft var i utgangspunktet lønnsomt i to av områdene, men vind møter andre begrensninger, særlig støykrav og avstand til bebyggelse.
Et viktig funn er at lønnsomheten er stedsspesifikk. Et næringsområde med stort eget kraftforbruk, gode solforhold, tilgjengelig areal, enkel nettilknytning og lav konflikt med dagens virksomhet, kan være lønnsomt. Et annet område, som på kartet ser ganske likt ut, kan være ulønnsomt.
På grå arealer er ikke inntekten bare kraftprisen i markedet. Dersom strømmen produsert på næringsområdet brukes av bedriften selv, vil inntekten også bestå av spart nettleie og avgifter. Det gjør muligheten for egetforbruk svært viktig.
Dette peker mot en praktisk konklusjon: Kraftproduksjon på grå arealer bør planlegges sammen med primærvirksomheten. Det bør ikke komme som en idé etter at næringsområdet, terminalen, parkeringsplassen eller industriområdet allerede er ferdig utviklet. Skal slike løsninger bli gode, bør energiproduksjon inn i arealplanleggingen tidlig.
Hvor stort er potensialet nasjonalt?
Andre studier viser at anslagene for samlet nasjonal kraftproduksjon på grå arealer varierer mye. Multiconsult (2024) har beregnet et teknisk potensial på om lag 5,7 TWh solkraft på nedbygde arealer i Norge, som er samme nivå som drøftes i Lund og Strands studie. Samtidig anslår Multiconsult at det lønnsomme potensialet er under 1 TWh når kostnader, reguleringer og forventet kraftpris tas med.
Kapaasens Lørenskog-studie illustrerer samme poeng. Skaleres det tekniske potensialet grovt opp nasjonalt, kan tallet bli høyt. Men kommuner er svært ulike. Lørenskog har mye tett utbygging, høy arealbruk og stort lokalt kraftforbruk. En fjellkommune, en skogkommune eller en kystkommune vil ha andre arealer, andre konflikter og andre energibehov.
Lund og Strand beregnet et tekno-økonomisk potensial fra sine fire næringsområder som, skalert opp, ga størst potensial for bakkemontert solkraft, deretter vindkraft, mens takmontert solkraft ikke kom ut som lønnsomt i deres analyse. Dette bør forstås som en illustrasjon av mulighetsrommet, ikke som et endelig nasjonalt estimat.
Hva er naturhensynet verdt?
Den store avveiningen er enkel å formulere og vanskelig å svare på: Hvor mye mer bør vi være villige til å betale for kraft som sparer natur?
Kraftproduksjon på grå arealer vil som oftest innebære høyere investerings- og produksjonskostnader enn for store anlegg på ubebygde arealer. Men merkostnaden må vurderes opp mot hva vi faktisk sparer ved å ikke bygge ned nye områder.
Dersom et prosjekt på grått areal koster 20 øre/kWh mer enn et tilsvarende prosjekt i natur, hvor mye er det per dekar natur som ikke bygges ned?
Bruker vi solenergiproduksjonen i Lørenskog-studien som illustrasjon, gir ett dekar en årlig produksjon på ca 60 000 kWh. En merkostnad på eksempelvis 20 øre/kWh tilsvarer da om lag 12 000 kroner per dekar i årlig merkostnad. Kapitalisert med 4 prosent rente gir dette en nåverdi på 300 000 kroner per dekar.
Dersom samfunnet i alle fall indirekte er villig til å betale en slik merkostnad for å unngå naturinngrep, bør denne merkostnaden kunne sammenlignes med hva vi ellers betaler for naturvern, restaurering, karbonlagring, biologisk mangfold og friluftsliv.
I noen tilfeller kan merkostnaden være godt begrunnet. I andre tilfeller kan den være høy i forhold til naturgevinsten, særlig dersom arealet som spares for utbygging, har lav naturverdi, eller dersom prosjektet på grått areal skaper store praktiske utfordringer.
Grå arealer kan utnyttes bedre
Skal vi få mer kraft og samtidig redusere presset på naturen, må vi bruke arealene vi allerede har tatt i bruk, bedre. De to masteroppgavene viser at potensialet er reelt, særlig der kraftproduksjonen kan kobles til lokalt forbruk i næringsområder og andre steder med stort energibehov.
Samtidig er det samlede nasjonale potensialet begrenset. Lønnsomheten avhenger av lokale forhold, størrelse, nettilknytning og hvor mye av kraften som kan brukes på stedet.
Kraftproduksjon på grå arealer kan spare natur, men ofte til en merkostnad, og noen av konfliktene knyttet til vindkraft kan også gjøre seg gjeldende her. Grå arealer bør derfor være en viktig del av løsningen, men ikke fremstilles som svaret på hele framtidens kraftbehov.
