Solkraft: – Grå arealer ofte for små og for dyre

I Kristiansand vedtok formannskapet sist onsdag et nytt prinsippdokument om solkraft. Prinsippene skal legges til grunn når kommunen skal behandle søknader om etablering av bakkemonterte solkraftanlegg.

Arbeidet med prinsippsaken ble satt i gang etter at Kristiansand i fjor mottok en konkret byggesøknad: Selskapet Solkraft Sør vil bygge et solkraftanlegg med batteripark på et fjellplatå i Bergshei. Dette er et av flere anlegg selskapet planlegger på Sørlandet.

Mindre solkraftverk kommunens ansvar

Mange kommuner står i en lignende situasjon som Kristiansand. Bakgrunnen er en forskriftsendring som ble gjort i fjor: Siden 1. juli 2025 kreves det ikke lenger konsesjon fra NVE for solkraftverk med effekt på opptil 10 megawatt (MW).

I stedet er kommunen ansvarlig for mindre anlegg og behandler søknader i henhold til plan- og bygningsloven. Bare anlegg over 10 MW må søke konsesjon fra NVE. Foreløpig finnes det ikke en nasjonal oversikt over hvor mange anlegg under 10 MW som nå planlegges.

Tilsvarende prinsipp-prosesser som i Kristiansand er nå satt i gang i mange kommuner, ifølge næringspolitisk rådgiver Anita Orlund i Fornybar Norge.

– Kommunene prøver å tydeliggjøre hva slags type areal som de tenker at man helst skal benytte til kraftproduksjon, sier Orlund til Energi og Klima.

– Dette er blitt ganske vanlig. Samtidig jobber fylkeskommunene med regionale planer hvor de til en viss grad har gått gjennom og begynt å definere hvilke områder som man mener skal prioriteres til kraftproduksjon, sier hun.

Innlandet er en av fylkeskommunene som har kommet langt med å lage regionale føringer for sol- og vindkraft.

Kommuner og fylker må også forholde seg til klare styringssignaler fra statlig hold. I regjeringens «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027» heter det at fylkeskommunene og kommunene gjennom planleggingen bør «bidra til at det tilrettelegges for mer fornybar energiproduksjon.»

De statlige planretningslinjene for klima og energi slår fast at statlige, regionale og kommunale organer i sin planlegging skal legge til rette for blant annet utbygging av fornybar energi.

Grå arealer sterkt ønsket

Utnyttelse av allerede nedbygde områder – såkalte grå arealer – blir ofte fremhevet som det beste alternativet for ny kraftutbygging. Slik sparer man naturområder og kan dempe konfliktnivået.

Kommunal- og distriktsdepartementet definerer grå arealer slik: «Arealer som allerede er tatt i bruk, eller sterkt påvirket av menneskelig bygge- og anleggsaktivitet, herunder alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer».

I Kristiansand slår de nye kommunale prinsippene fast at etablering av solkraft bør i første rekke bør «foregå på eksisterende- og nye bygninger og på allerede utbygde arealer».

Kommunen åpner imidlertid for at solkraftverk også kan etableres i ubebygde områder, dersom en rekke betingelser oppfylles. Arealtypene som kan være aktuelle, er produktiv skog på lav bonitet, uproduktiv skog og bart fjell.

Formannskapet vedtok også å be administrasjonen legge fram et forslag til handlingsplan for økt solkraftproduksjon på takflater og andre grå arealer i Kristiansand.

– For få egnede grå arealer

Ingen av prosjektene Solkraft Sør arbeider med, er tenkt lagt til grå arealer. Selskapet foretrekker å bygge på fjellgrunn, opplyser gründer og administrerende direktør Ingar Høye.

Slike arealer oppfyller flere kriterier, fremholder han: At en ikke skal bygge på myr eller i landbruksområde, og at det må være en eksisterende høyspentlinje i umiddelbar nærhet, så en unngår inngrep i naturen.

– Disse fjellområdene er optimale av mange årsaker. Det ene er at grunneier ikke får så mye verdi ut av området. Så er det typisk områder som har relativt lite biologisk mangfold, og åpenbart binder ikke fjellet så veldig mye CO₂, sier Høye til Energi og Klima.

Han peker på en rekke grunner til at grå arealer ofte ikke kommer i betraktning:

• Nett: Det første er et generelt problem med mangel på kapasitet i nettet. Det utelukker svært mange områder.
• Størrelse: For å få lønnsomhet i et prosjekt, bør det være plass til et anlegg på minst 3 til 5 MW. Det krever om lag 40-50 mål. Få grå arealer er så store.
• Kostnad: Grå arealer er ofte regulert til andre formål. En grunneier kan få større inntekter ved å leie ut til annen industri eller bygge boliger.
• Lokale forhold: Solforholdene må naturligvis stemme, og grunnforholdene må gjøre montering av anlegget mulig.

Kommer en seg likevel forbi alle disse hindrene, har en det beste arealet for et solkraftverk, mener Høye.

– Men hvor mange slike arealer finnes i hele Norge? Hvis det er enighet om prinsippet om at vi ønsker å bygge mye ny kraftproduksjon med solkraft, så er det ikke mange nok slike arealer, sier han.

Ønsker klarere avgrensning

Vindafjord kommune i Rogaland kan skilte med solkraft på grått areal. I november i fjor gikk HIM Solkraftverk på nett. Solcellepanelene til regionens første bakkemonterte solkraftverk er stilt opp på et nylig lukket avfallsdeponi som tilhører Haugaland Interkommunale Miljøverk.

Arealet er på snaut 40 mål (3,8 hektar), og anlegget vil årlig levere rundt 3 GWh strøm til nettet. Det tilsvarer forbruket til om lag 160 eneboliger.

Utbyggerselskapet Endra selger kraften til Rema 1000 under en kraftkjøpsavtale.

– Da vi begynte med storskala solkraft, så vi etter potensielle arealer, både i eget område og ellers i Norge. Gjerne grå arealer som ikke ble brukt til noe annet. Da identifiserte vi at de skulle lukke dette deponiet, sier administrerende direktør Kristian L. Gautesen i Endra.

Gautesen peker på størrelsen som en hovedutfordring ved grå arealer, i tillegg til nett-tilgangen.

– Litt avhengig av hvordan en definerer grå arealer, er de i Norge gjerne litt for små for god nok skala. Vi skulle gjerne hatt mye større arealer for å få god nok skala og økonomi i prosjektene, sier han.

Endra har fått konsesjon på et nytt prosjekt, denne gang på utmarksbeite der sauebeite skal kombineres med solkraft.

– Jeg tenker det er en bra måte å bruke et areal på, der bonden får doble inntekter og en kan bruke det også til energiproduksjon, sier Gautesen.

Han ønsker seg mer debatt og klarere avgrensning av hvilke arealer som er i orden å bruke til energiproduksjon i Norge. Til det hører også en bedre definisjon av grå arealer.

– Noen vil definere produksjonsskog som et godt areal, fordi det også er en slags industri. En del solkraftprosjekter som det er søkt konsesjon om, er gjerne i skogsområder der en driver hogst. Det er noen som definerer det som grått areal, for det er bare energiproduksjon på en annen måte, når det brukes til biobrensel, for eksempel, sier Gautesen.

Advarer mot å stenge helt

Også Anita Orlund i Fornybar Norge peker på problemet med å få lønnsomhet på grå arealer.

– I noen settinger må kommunene velge å prioritere kraftproduksjon fremfor andre formål, også på annet enn grått areal. Så jeg håper ikke at disse kommunene stenger helt ned for kraftproduksjon. Å finne gode løsninger i samspill med natur og andre ting er også noe vi må ha mulighetsrom for i fremtiden, sier hun.

– Advarer du mot at retningslinjene mange kommuner lager, kan ende med at de sperrer veldig store arealer for all kraftutbygging?

– Jeg tenker at det kan være en risiko. Jeg har full forståelse for at man skal verne, og det skal vi fortsette å gjøre. Men det kan også være at man legger så trange begrensninger på det at det blir svært lite som kommer til å bli bygd, sier Orlund.