Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser skal gi faglige råd knyttet til Finansdepartementets arbeid, og torsdag kom den årlige uttalelsen fra NTNU-professor Ragnar Torvik og utvalget. Her er rådene, oppsummert:

• Norge skal droppe havvindsatsingen, ikke satse på batterier, ikke på hydrogen, ikke ny kraftkrevende grønn industri.
• Vi skal importere mer kraft, få høyere energipriser enn våre naboland og nedlegge kraftkrevende industri.

Hva mer skal vi gjøre?

Vi skal satse på kraftproduksjon som dessverre monner i for liten grad (sol og vann) og som det dessverre er sterk, folkelig motstand mot (vind på land).

Dette er ikke en troverdig plan for å omstille Norge.

Hva skal vi med råd som er helt umulige å gjennomføre?

Gale forutsetninger

Regjeringen har allerede bremset midlertidig litt opp når det gjelder havvind, for å ha kontroll på statens økonomiske forpliktelser. Den har likevel sørget for fullmakt til 35 milliarder kroner, som vil gi Norge et av verdens første, store flytende havvindanlegg på Utsira Nord. Sammen med den vedtatte utbyggingen av Sørlige Nordsjø II vil det gi 9 TWh ny strøm, og dermed gi grunnlag for lavere kraftpriser.

Utvalget har også en rekke feil forutsetninger i sin uttalelse. Det peker på at NVE mener det kan bli utfordrende med lønnsom havvind i Norge, men underslår at NVE likevel legger inn i sine modeller at det kommer til å bli gjennomført en moderat utbygging av havvind tilsvarende 29 TWh innen 2040. Ifølge en beregning foretatt av Europower vil dette spare norske strømkunder for 17 milliarder kroner årlig fra 2031 til 2040.

Bare vindturbiner fra Kina?

Videre slår utvalget fast at kostnadene i havvind vil bli høyere fordi det av sikkerhetspolitiske hensyn ikke lenger skal brukes billige turbiner fra Kina.

Dette er ikke vedtatt eller bestemt noe sted, men er en levende debatt. Den handler dypest sett om vi skal bruke ekstra mye penger på å finansiere omstillingen med vestlige produkter (som forresten også har innsatsfaktorer fra Kina) eller om vi blir nødt til å følge utviklingen som har skjedd innen solenergi, der store volum i Kina har sørget for kraftig utrulling og billigere solkraft over hele verden.

Finanspolitisk utvalg vil ingen av delene.

Aktiv næringspolitikk har bred oppslutning

Utvalget advarer på generelt grunnlag mot aktiv næringspolitikk. Det er en velkjent stridsakse i norsk politikk. Behovet for aktiv næringspolitikk i vår tid springer ut av behovet for å forsere omstillingen av samfunnet. Det innebærer å korrigere for markedssvikt i form av ødeleggende konsekvenser av klimagassutslipp, som økonomien i for liten grad, og for sakte, sørger for på egenhånd.

Dette har bred politisk oppslutning, og er en tilnærming som støttes av en rekke politiske partier, industrien og arbeidergiver- og arbeidstakersiden i Norge. Det har oppslutning fordi en ser behov for å ruste Norge for en framtid i et lavutslippssamfunn, på en måte som gir muligheter og som er politisk gjennomførbart. Tilnærmingen til Finanspolitisk utvalg vil føre til at omstillingen av Norge stopper.