Må forvente litt kjeft når vi pirker i arvesølv og sjølråderetten

Vannkrafta vår, for eksempel. Ryggraden i vårt kraftsystem. Og et eksempel på en drøyt hundre år lang suksessrik samarbeidskonstellasjon mellom stat, industri og forskere i Trondheim. Når miljødesignere og økonomer kan enes om både at det er lønnsomt for verdiskapingens del å bygge ut flere kabler, og gunstig for miljø rundt vannkraftverk/dammer å oppgradere dem med infrastruktur som både er bedre for fremtidig effektkjøring OG vannslipp som er bedre for de som lever i vannet – ja, da er anbefalingen klar. Men den som sier at utenlandskabler er bra for klima må forvente litt kjeft – for det er mange som har meninger om dette. Vi i kunnskapsmiljøene skal ikke overbevise noen om hva de skal gjøre – men vi kan legge frem kunnskapen vår og peke på hva som er lønnsomt, miljøvennlig og teknisk gjennomførbart. Det er naturligvis ikke likegyldig hvor man bygger ut hva, og hvordan – så da har forskerne laget et veikart for politikerne, og pekt på hva de anbefaler.

Er norsk naturgass et rent produkt?

Eller kan den bli det? Det har jeg blogget om før, og det har forskerne sett på. Med Paris-avtalen som utgangspunkt, og scenarier for hvor populær og salgbar naturgassen vår kan bli i fremtiden, fronter vi et energiprodukt som ikke har et marked ennå. Der Norge kan brøyte vei, og bygge på det vi er gode på og der vi har naturlige fortrinn.

Det er hydrogen fra naturgass som er den store muligheten. Det er ikke vi alene som sier det, det er flere. Og det som er spennende er å se fremtidens energisystem under ett. Alle markedene; kraft og varme; - for ikke å si kraften i forbrukerens makt, som bare blir større. Rivende utvikling teknologisk – og begrensninger gitt av naturlover. I fremtiden skal vi bruke ren energi. Ren kraft. Men vi kommer aldri til å kunne bygge ut så mye kapasitet på fornybarsiden at det ikke vil være behov for kort- eller langtids lagring av energi – ikke er det lønnsomt, og ikke er det gjennomførbart.

Men hvordan skal vi klare å kommunisere – og ikke minst overbevise – om hvor sterkt alle beslutningene i energipolitikken henger sammen? Uten karbonfangst – ikke noe marked for hydrogen – og redusert fremtidig verdi av naturgassen vår. Samtidig – uten hydrogen – behov for andre enorme energilager, der elektrokjemiske batterier bare kan ta unna en del (og de er igjen avhengige av materialer som det ikke er ubegrenset tilgang på). Og så var det forbrukerne, industrien, markedene, politikken, sikkerheten…

Når kunnskapen er så omfattende, og så krevende fordi det er så mange ulike fagfelt som opererer på samme område, er det en nærmest umulig oppgave å sette seg inn i nok av den til å kunne gi gode råd og anbefalinger. Da er det godt å ha tålmodige forskere som kan gå gjennom alle detaljer med oss til det sitter. Vi som dro til Arendal har sikkert brukt drøyt fire månedsverk på innsamling, «drøvtygging» og sammenstilling av forskningen for å samle den i noen råd. Mens forskerne har brukt mange år i sine forskergrupper, og sammen med industrien, på hvert av underlagene.

Så hvorfor gjør vi dette? Hvorfor bruker vi så mye tid på Arendalsuka og politikerne?

Det er vårt samfunnsoppdrag. Selve grunnen til at vi eksisterer. Vi produserer kunnskap – og den har ikke særlig samfunnsverdi hvis den ikke blir tatt i bruk. Så da må vi møte de som skal bruke kunnskapen – på deres premisser og arenaer. Vi kan ikke forvente at de skal bruke måneder og år på kunnskapsinnsamling for hvert spørsmål de skal ta stilling til. De viser oss tillit og gir oss oppdrag gjennom finansiering av forskningen. Forskningssentrene for miljøvennlig energi er en direkte følge av klimaforliket og et verktøy for å nå klimamål. Da er det rett og slett vår fordømte plikt.

Men også en fantastisk opptur – å møte politikerne og industrien i Arendal.

Veni vidi vici: Vi kom til Arendal – vi presenterte et blikk inn i fremtiden – vi vant publikum

I Arendal la vi (NTNU Energi og SINTEF Energi) frem nye resultater fra vår forskning basert på resultater fra fire av våre Forskningssentre for Miljøvennlig Energi, nemlig CenSES, CEDREN, HydroCen, og NCCS. Vi hadde et totimers arrangement, med en utrolig deltagelse fra både politikk og næringsliv. En kraftsamling:

Vi hadde våre to timer på båten MS Sandnes. Arrangementet gikk bra. Publikum var fornøyd. Det var fullt i salen. Og ikke bare det – det var fullt av folk som har stor interesse for det vi forteller om, og stor påvirkningskraft. Vi strømmet også, men har ikke tall på antall seere enda. Du kan se oss her hvis du vil (ja, det var litt teknisk rusk i begynnelsen, men temperaturen tok seg skikkelig opp etter hvert – og mot slutten var det nærmest som et «vekkelsesmøte» - så ha litt tålmodighet).

Vi delte inn arrangementet i to hoveddeler. Først la Nils og jeg frem oppsummeringen av forskningen, og fikk diskutert den med fagfolk. Deretter overlot vi til politikerne å diskutere hvordan energipolitikken bør utvikle seg. Vi leverer kunnskapsinnspillene – politikerne skal utforme politikken.

Vi har også fått anledning til å presentere vår forskning i media – så for de som vil se og lese mer:

Samleside for NTNU Energi og SINTEF Energi i Arendal