Klimasøksmålet: Hvor er grensen mellom juss og politikk?
Hva er juss, og hva er politikk? Nå er klimarettssaken ferdig og dommerne trekker seg tilbake for å gi sin dom. Den er ventet før jul. (Foto: Greenpeace)
Torsdag denne uken var siste dag i ankesaken for klimasøksmålet i Borgarting lagmannsrett hvor Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens §112 ved tildelingen av letelisenser for petroleum i 23. konsesjonsrunde.
Et av kjernespørsmålene er at lagmannsretten skal avgjøre hva Grunnloven betyr. Deretter er spørsmålet om 23. konsesjonsrunde er et
brudd på denne, altså om det er en terskel her som ikke kan tråkkes over uten
at det er grunnlovsstridig. Staten har de siste dagene argumentert for at §112
ikke inneholder en slik rettighet. Hvisden gjør det har de videre
anført at tildelingene av letelisenser uansett ikke er et brudd, ettersom
utslippene fra disse spesifikke tillatelsene er neglisjerbare og uansett skjer
innenfor kvotepliktig sektor i Norge.
Regjeringsadvokaten ved Fredrik Sejersted har blant annet argumentert for at det å begrense norsk petroleumsvirksomhet ikke har noen betydning i et globalt perspektiv, ettersom norsk sektor er innenfor kvotepliktig sektor i EU. Det betyr, forutsatt at denne mekanismen fungerer, at utslipp her ikke øker de totale utslippene innenfor kvotetaket.
Utover dette har regjeringsadvokaten brukt mye tid på å gjennomgå norsk klimapolitikk og dens tiltak for å redusere global oppvarming generelt, samt rammene for petroleumsvirksomheten spesielt. Herunder kommer både det strenge regimet for utslipp på norsk sokkel, slik som forbud mot fakling og kontinuerlig arbeid med å kutte utslipp fra produksjon, og en gjennomgang av de relevante delene av petroleumsloven som regulerer krav til utredninger og kunnskap på ulike stadier i prosessen. Det er blitt hevdet at det omfattende utredningsarbeidet før åpningen av Barentshavet Sørøst i seg selv er bevis på at dette er forsvarlig virksomhet, og at manglende diskontering av de forventede inntektene ikke har hatt noen avgjørende betydning. Regjeringsadvokaten brukte også tid på å så tvil om de faglige konklusjonene fra de sakkyndige vitnene, med henvisning til avisdebatter om manglende utslippsreduksjon ved kutt i norsk petroleumsvirksomhet.
Prosessen og argumentasjonen er interessant, ikke minst den grundige gjennomgangen av kravene til utredning og kunnskap etter petroleumsloven. Etter statens syn oppfyller kravene til utredninger og kunnskap på ulike stadier også forvaltningslovens krav. Den kunnskapen miljøorganisasjonene hevder mangler ved tildelingsvedtaket, mener de er godt nok ivaretatt i åpningsprosessen og i eventuelle fremtidige avgjørelser om PUD, altså Plan for utbygging og drift som må godkjennes for hvert enkelt felt som skal bygges ut.
