Klimavern mot (altfor mye) kull, olje og gass

Paris-målene sprenges i fillebiter hvis alt kullet, oljen og gassen som produsentland planlegger å utvinne, blir brent, viser ny rapport. En del av svaret kan være klimavern av områder med urørte fossile ressurser. I norsk kontekst: Lofoten og Barentshavet nord.

Dette er den viktigste grafen i Production Gap Report. De røde strekene viser landenes samlede planer om produksjon av kull, olje og gass. Den brune viser hvor mye som trengs i samsvar med landenes løfter foran Paris-toppmøtet. Den grønne viser hvor mye som trengs hvis oppvarmingen stopper på 2 grader, mens den lilla viser hvor mye som trengs med 1,5 graders oppvarming.

Det aller meste av klimapolitikken handler om å angripe etterspørselssiden, altså tiltak som på en eller annen måte demper behovet for fossil energi i produksjon av varer og tjenester samfunnet har behov for. Det kan for eksempel være skatter og avgifter, kvoter, støtte til ny teknologi, investeringer i fornybar energi og elbiler.

Vi vet at endringene går for sakte, og at det er et stort gap mellom utviklingen vi ser i utslipp og nedgangen som er nødvendig for å nå Paris-målene. Verdens land kutter ikke utslipp i den hastigheten og det omfanget som trengs. Løftene som ble gitt foran Paris-toppmøtet er ikke i nærheten av å begrense oppvarmingen til godt under 2ºC, ned mot 1,5 ºC. Etterspørselen endres ikke fort nok.

Men hva med
tilbudssiden? Hvordan samsvarer planene om produksjon av kull, olje og gass med
de gradvis lavere nivåene i forbruk som må til for å nå klimamålene?

FNs miljøprogram UNEP og Stockholm Environment Institute gir i samarbeid med Cicero og andre forskningsinstitusjoner svaret på dette i enrapport som kom denne uken – The Production Gap. Den sammenstiller planene for utvinning og produksjon av fossil energi i en rekke produsentland, herunder Norge. Samlet viser det seg at landene regner med å produsere omkring 50 prosent mer fossil energi i 2030 enn det som er konsistent med en 2 ºC-bane og 120 prosent mer enn det som en 1,5 ºC-bane gir plass til. Den planlagte produksjonen for olje og kull er også høyere enn det som ligger innebakt i landenes (utilstrekkelige) løfter foran Paris-toppmøtet.

Rapporten
vil ganske sikkert bidra til at det settes et ytterligere press mot
produsentland som Norge. The Economist oppsummerer:

The world’s climate goals are not sufficient. They are also unlikely to be met. Governments’ wholehearted support for the fossil-fuel industry is to blame.

Blant politikerne som fulgte opp lanseringen av rapporten på Twitter torsdag, var Sveriges klima- og miljøminister Isabella Lövin og hennes spanske kollega, Teresa Ribera, som er vertskap for COP25-møtet i Madrid litt senere i høst.

Norske
politikere har i alle år stått på riktig side i det globale klimastrevet. TalenErna Solberg holdt til kongressen i EPP (de europeiske moderate høyrepartiene/kristeligdemokratene)i Zagreb denne uken er et godt eksempel. Hun beskriver behovet forklimahandling i en konservativ ideologisk ramme, sier det er umulig å møteneste generasjon uten å ha svar på hvordan klimakrisen skal håndteres, og fremholderden norske elbil-politikken som en suksess.