Nasjonal transportplan må vise reelt klimaavtrykk

Bygging av veier innebærer et stort karbonavtrykk, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra byggingen av E6 ved Berkåk. (Foto: Ronny Danielsen, Naturvernforbundet)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Nasjonal transportplan innebærer store investeringer – med store og skjulte klimakonsekvenser.
Norsk transportpolitikk passerte Stortinget i vår, i form av Nasjonal transportplan (NTP). Det meste av planens 100 milliarder årlige kroner går til investeringer, drift og vedlikehold av riksvei og bane. Noe går også til havner og kystfart, mens luftfarten er nær selvfinansiert. Utenom NTP brukes ca. 20 milliarder pluss bompenger til veier fra kommuner og fylkeskommuners budsjetter.
NTP gjelder i 12 år med revisjon hvert fjerde år. Med vår tids globale klimautfordringer er det oppsiktsvekkende at en plan for så stor ressursbruk ikke en gang antyder noe om de reelle, samlede klimakonsekvenser, karbonavtrykket. Dette er utslipp fra hele produksjonskjeden, omsetning og drift av transportmidler, herunder utvinning og framstilling av drivstoff, samt bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Karbonavtrykk er et veletablert, helhetlig klimabegrep i fagmiljø og transportetater og er klimagassutslippene fra produksjonsprosessen fram til endelig produkt, tiltak eller vedtak.
NTP gir imidlertid inntrykk av at transportens klimavirkning er begrenset til drivstoff til transport og maskiner i henhold til Statistisk sentralbyrås statistikk. Når det i planen fremmes en visjon om utslippsfri anleggsektor, er også denne begrenset til redusert dieselbruk. Dette er bare en brøkdel av problemet.
Anleggsmaskiner, stål, betong og asfalt innebærer store utslipp
I fagkretser anslås 30 000–45 000 tonn CO2 pr mrd. investerte kronersom sannsynlig karbonavtrykk i de fleste anlegg. Grovt tredjeparten kommer fra maskiner og lastebiler. Anleggsmaskiner produseres i liten grad her til lands, kun et fåtall mindre gravemaskiner modifiseres fra diesel til batteridrift.
Motsatt er det med anleggssektorens byggematerialer, det meste produseres innenlands. Visjonen om «utslippsfri anleggsektor» innebære altså å påvirke de store maskinprodusentene, der er Norges innflytelse liten. Derimot er det potensial i å redusere karbonavtrykket fra materialene gjennom tiltak her i landet. Dette innebærer kreativ planlegging og byggeteknikk, valg av materialtyper og -mengder.
Da må man mobilisere næringslivets konkurranseevne og verdsette klimahensyn i budsjettene. Nytt i NTP er tall for CO2-utslipp fra naturtap, som er langt større enn vi har vært klar over, særlig fra myr. NTP oppgir 2-4 millioner tonn CO2i sum for «en del større prosjekter». Dette er dramatisk, ikke minst fordi det bare er reduksjon av arealbruk, altså mindre bygging, som kan redusere slike utslipp vesentlig.