Net Zero Industry Act (NZIA) ble vedtatt i fjor, og har trådt i kraft i EU. Sist høst var den på høring i Norge. Forordningen forsøker blant annet å få fart på utviklingen av karbonfangst- og -lagringsprosjekter i unionen.

Det vil være uheldig for norske selskapers konkurranseevne om vi blir stående på utsiden. Derfor er det viktig at Norge tar inn hele regelverket gjennom EØS-avtalen.

Siden Stoltenberg II-regjeringen har samtlige norske regjeringer videreført en sterk satsing på CO₂-håndtering. Det har tatt tid, men i løpet av 2025 er det forventet at Langskip-prosjektet er oppe og går. Langskip vil være verdens første fullskala verdikjede for CO₂-håndtering, og demonstrerer at en hel verdikjede er mulig.

Norge har fortsatt ledertrøya, og det vil være dyrt og dumt å havne på utsiden nå.

Et europeisk marked for CO₂-håndtering

Europas industri- og energisektor skal slutte å bruke fossil energi, og kutte utslipp. Regjeringen peker derfor på CO₂-lagring som en av Norges fremtidige grønne næringer, som kan bygges på ryggen av petroleumsnæringen. Det gjør den rett i. For Norge har Europas største kapasitet for CO₂-lagring, hele 80 milliarder tonn CO₂ kan på sikt lagres på norsk sokkel (Sokkeldirektoratet, 2024).

Men utviklingen av et kommersielt marked for CO₂-håndtering i Europa går for sakte. Produksjon av olje og gass har fortsatt mye høyere avkastning enn transport og lagring av CO₂, og kvoteprisen for forurenserne er fortsatt for lav og usikker til å utløse store investeringer i CO₂-fangst.

• Les ekspertintervju: Trøbbel for norsk CO₂-lagring uten EØS-innlemming av nye EU-regler

EU forsøker derfor å få fart i markedet med nye reguleringer og investeringer i infrastruktur. Kommisjonen har regnet ut at behovet for CO₂-lagring i EU i 2030 er på 50 millioner tonn CO₂ årlig. EU tar tak i problemet ved å pålegge olje- og gasselskaper å bygge ut denne lagringskapasiteten gjennom Net Zero Industry Act. Hvor mye, fordeles på aktørene basert på hvor mye petroleumsselskapene produserte i et referanseår.

EU gir også finansiell støtte til prosjekter gjennom fondet Connecting Europe Facility, som skal bidra til å bygge ut infrastruktur på tvers av landegrensene, og innovasjonsfondet som støtter utvikling av grønn teknologi. Videre forventes det nye virkemidler for CO₂-håndtering i EUsClean Industrial Dealsom legges frem 26. februar.

Ulemper for Norge

Det er usikkert hvordan EU vil reagere om Norge velger ikke å innføre NZIA-regelverket. Det vil være en klar ulempe for Norge om EU bestemmer at norske lagerprosjekter ikke kan brukes til å oppfylle EUs mål om CO₂-lagring. Eller hvis det innføres krav om at prosjekter som får finansiell støtte av EU til å fange CO₂, må bruke CO₂-lager tilknyttet NZIA-regelverket. Eller om rene norske prosjekter ikke får tilgang på EU-finansiering.

Draghi-rapporten peker på investeringer i grenseoverskridende infrastruktur som avgjørende for å opprettholde Europas konkurransekraft. EU er Norges desidert største handelspartner, og Norges fremtidige konkurransekraft avhenger av å være en del av Europas indre marked.

• Les også: Mangel på transportløsninger truer EUs satsing på karbonfangst og -lagring

Regjeringen bør innlemme Net Zero Industry Act i EØS-avtalen og sette et nasjonalt mål for CO₂-lagring. Sokkeldirektoratet estimerer at CO₂-lagringskapasiteten i Norge i 2030 vil være på 30 millioner tonn, basert på prosjektene som allerede har fått lisens. Den norske forpliktelsen bør minst tilsvare denne kapasiteten. Det vil ikke koste regjeringen en krone, og norsk næringsliv vil tjene på det.

Den eneste grunnen til å stille spørsmålstegn ved Norges deltagelse i den felleseuropeiske reguleringen for CO₂-lagring, er norske olje- og gasselskapers ansvar. Norge kan sette seg på bakbeina og nekte for at vår største næring skal ta et ansvar, men på sikt vil næringen selv og resten av næringslivet tape på det. Det gjelder både de nye aktørene som skal lagre CO₂, og industrien på land som trenger forutsigbarhet for at mer CO₂-lager kommer.

Auksjonsordning må på plass

For å få i gang verdikjeder for fangst og lagring av CO₂ nasjonalt haster det også med å få på plass auksjonsordningen for utslippskutt i industri og avfallsforbrenning, som regjeringen ble enig med SV om i statsbudsjettforhandlingene. Dette vil bidra til lønnsomhet i CO₂-lagerprosjekter i Norge. Norsk fastlandsindustri er klar for omstilling, men da trenger den støtte for å fange CO₂. Mange andre europeiske land gir slik støtte allerede.

• Les også: CO₂-rør til norsk sokkel får EU-støtte

Implementering av Net Zero Industry Act og en auksjonsordning for CCS vil bidra til etableringen av et fungerende, og på sikt kommersielt, marked for CO₂-håndtering. Det er viktig for norske og europeiske klimamål. Det er viktig for omstillingen av norsk olje og gass, og det er viktig for å sikre norsk næringslivs konkurransekraft i det europeiske markedet.