Ny rapport: Tysklands Energiewende
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Rapporten Tysklands Energiewende (pdf) gir en samlet presentasjon av den tyske energiomstillingen, både dens bakgrunn, oppnådde resultater, vanskelige dilemmaer og utfordringer. Forfatter er Jostein Røynesdal.
Energiewende – veien til en grønn fremtid eller hengemyr?
Få land refereres til så mye i diskusjoner om klimavennlig energiomstilling som Tyskland. I 2010 innførte Angelas Merkels regjering konkrete målsetninger for andelen fornybar energi i Tyskland hvert tiår frem mot 2050, med målsetning om 60 prosent andel fornybar i totalt energiforbruk og 80 prosent andel fornybar i elektrisitetsforbruket. Samtidig ble det besluttet å utsette utfasing av atomkraft med 8 til 14 år. Etter Fukushima-ulykken i 2011 snudde imidlertid Merkel og skrudde av 40 prosent av atomkraften i løpet av én uke. De øvrige atomkraftverkene skal avvikles gradvis frem mot 2022.
Omstillingen i Tyskland har gått fort – mye fortere enn mange hadde trodd. Energiewende har derfor fått mange tilhengere som er utålmodige på klimaets vegne, men også mange kritikere. For når Europas største økonomi oppmuntrer enkeltpersoner, bønder, bedrifter og borettslag til å installere solcellepanel på hustakene, gir ikke dette bare en grønnere energimiks. Det utfordrer også det sentraliserte kraftsystemets forutsigbarhet, og de etablerte kraftgigantenes lønnsomhet.
Om forfatteren
Jostein Røynesdal er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har en master (LLM) i Europarett fra University of Maastricht. Han har jobbet med EU-rettslige spørsmål som rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet, og som advokat i Advokatfirmaet Lund & Co med saker om fornybar energi, hovedsakelig vannkraft. Røynesdal studerer for tiden en Master of Energy Management ved ESCP Europe Business School.