Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Systemoppgradering: Slik kan solceller, varmepumper, batterier og elbiler gjøre energiomstillingen billigere og bedre.
• Industriens mulighet: Slik kan gjenbruk og smart ressursutnyttelse kutte store utslipp i tungindustri.
• Prisområde-bom: Hva Acer mener om gevinsten ved å dele opp Tyskland i flere prisområder.
• Høstens agenda: Oppdatert kalender – EU-kommisjonen vil levere på «ren industri».

Ny allianse vil oppgradere energiomstillingen

Nyheten: La endelig desentrale løsninger som varmepumper, batterier, solceller og elbiler få yte det de kan i kraftsystemet – så kan vi redusere behovet for dyr gasskraft og utnytte ressursene bedre gjennom fleksibilitet, argumenterer ny allianse av energiselskaper i Tyskland.

Bakgrunn: Norske Tibber er et av de over 20 selskapene i «New Energy Alliance», som la frem argumentene sine i en egen rapport sist uke. Ved siden av mange ferske selskaper involvert i desentrale løsninger har også størrelser som Bosch og Volkswagen engasjert seg.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Som i mange andre europeiske land står energiomstillingen i Tyskland i en usikker situasjon. Landets nye energiminister Katherina Reiche har slått fast at «energiewende» er for dyr, alle subsidier skal under lupen. Reiche virker mer entusiastisk når hun snakker om gasskraftverk enn om fornybar energi.

Den nye alliansen prøver å selge sin fortelling nettopp med behovet for å kutte kostnader. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av satsing på desentrale løsninger er på 255 milliarder euro til 2045, ifølge rapporten laget av konsulentselskapet Roland Berger. Husholdninger og små og mellomstore bedrifter kan redusere energikostnadene sine med opptil 50 prosent. Behovet for utbygging av nett til sluttbrukere kan kuttes 40 prosent.

Kort sagt: Utnyttelsen av desentrale løsninger må være den tredje bærende søylen i energimiksen ved siden av fornybar kraft og backup-løsninger, mener alliansen.

Unngå gass: Tyskland står på nippet til å lyse ut statsstøtte til nye gasskraftverk som skal balansere strømnettet med økende andel fornybar. Med intelligent bruk av desentrale løsninger kan inntil 7 GW gasskraftutbygging unngås, ifølge rapporten. Med dertil hørende lavere importregning for fossil energi.

Sinke på digitalisering: Tyskland har en særegen utfordring: Sol, vind og batterier bygges ut i høyt tempo, og elbil– og varmepumpesalget begynner å røre på seg. Men digitaliseringen hinker etter.

Bidraget fra de desentrale løsningene forutsetter smarte strømmålere i sikringsskapene – som de fleste i Norge vet. Først med dette på plass, kan elbiler, varmepumper og batterier kommunisere med nettet og reagere på prissignaler. Men i Tyskland i 2025 har under 3 prosent av husholdningene smart måler. Ifølge en meningsmåling vet ikke 60 prosent av befolkningen en gang hva en smart måler er.

Tempoet i utrullingen har tatt seg noe opp i det siste, og innen 2032 skal alle som er pliktig til å ha smart måler, ha fått det. Dette er husholdninger med strømforbruk over 6 000 kWh, strømproduksjon over 7 kW eller minst én styrbar enhet, som varmepumpe eller elbil.

Hvorfor er dette viktig?Med grønn omstilling under press i Europa, trengs det et taktskifte. Tyskland har de siste årene klart akkurat det innen sol- og vindutbygging. Nå må landet også vise at det kan klare å integrere all denne kraften i energisystemet på en effektiv måte. Systemoppgradering er slik sett et treffende bilde på hva som må til.

Betydelige utslippskutt i industri med sirkulær økonomi

Nyheten: Tiltak som mer resirkulering og gjenbruk av materialer kan gi store utslippskutt og redusere fossil energibruk i industriene stål, plast, sement og aluminium, viser ny EU-rapport.

Bakgrunn: De fire industrisektorene står for nær 15 prosent av EUs klimagassutslipp. Ved konsekvent bruk av sirkulær økonomi-tiltak kan en ifølge rapporten fra forskere ved EU-kommisjonens eget Joint Research Centre redusere utslippene med 189–231 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig, tilsvarende fire til fem ganger Norges totale utslipp.

Potensialet er særlig stort i stål- og plastsektorene. I tillegg til utslippskuttene ville tiltakene redusere etterspørsel etter fossil energi med 4,7 prosent sammenlignet med nivået i 2023. De ville også redusere EUs avhengighet av importert fossil energi og materialer som er nødvendig i kraftproduksjon.

• Blant tiltakene: Bedre håndteringen av skrap og kvaliteten på resirkulering i stål og aluminium. Designe produkter, særlig biler, slik at det er lettere å demontere dem og hente ut materialene. Øke levetiden på produkter, bl.a. med mer reparasjon og vedlikehold. Mer resirkulering av plast istedenfor forbrenning.

Hva skjer videre? EU-kommisjonen har rettsakt om sirkulær økonomi ute på høring. Frist 6. november 2025.

Acer: – Undervurderer gevinsten ved å dele opp tysk strømprisområde

Nyheten: Europas nettoperatører har kraftig undervurdert hvor mye som kan spares ved å dele opp det ene tyske prisområdet for kraft, mener EUs energibyrå Acer.

Bakgrunn: Prosessen med å vurdere en ny oppdeling av strømprisområdene har pågått en stund. I april la nettoperatørene (ENTSO-E) frem sin rapport.

Acers kritiske innspill gjelder særlig beregningen av den økonomiske gevinsten ved oppdeling av dagens ene prisområde for Tyskland, som også inkluderer Luxembourg, og kombinasjoner med ny oppdeling i Nederland.

Mens nettoperatørene beregnet gevinsten til 250-340 millioner euro i året, mener Acer den er på 450-540 millioner, 70 prosent høyere.

Hensikten med en vurdering av prisområdene er å forbedre effektiviteten i kraftmarkedet, som igjen gir lavere kostnader og lavere strømpriser for forbrukere, minner Acer om.

Hva skjer videre? Medlemslandene i EU har frem til slutten av oktober med å vurdere om de vil endre på dagens prisområder. Den tyske regjeringen har hele tiden motsatt seg å dele opp sitt område. Sverige – og Norge – ivrer for en oppdeling, som kan gi billigere strøm i Nord-Tyskland, og dermed også i Sør-Norge. Dersom EU-landene ikke blir enige om en løsning alle stiller seg bak, skal EU-kommisjonen konsultere Acer og deretter treffe en beslutning i løpet av seks måneder.

Norge og EU: Ståltoll, skogregler og kvotekjøp

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er de viktigste fra de siste ukene:

Norge får unntak fra EUs nye ståltoll

Vil lovfeste krav om oppdatert klimaplan

Ber EU se mot nord

Norge sliter med EU-mål for skogens klimaeffekt – får hjelp fra Danmark

Sverige og Finland roper varsku om EUs skogregler: – Vil innebære dyptrekkende konsekvenser

Innspill og høringer: CBAM og bygningsenergi

Karbongrensejustering (CBAM): Regjeringen har sendt innspill til aktuelle EU-høringer om regelverket for gjennomføring av CBAM.

Har strategisk prosjekt? Send søknad: EU-kommisjonen har lyst ut søknad om status som strategisk prosjekt under Critical Raw Materials Act. Mer på regjeringen.no.

Energidepartementet: Høring av bygningsenergidirektivet 2024. Frist 5. januar 2026. Det nye bygningsenergidirektivet erstatter tidligere versjoner av direktivet fra 2010 og 2018. Versjonen fra 2018 ble tatt inn i EØS-avtalen så sent som i juli 2025. Les om bakgrunnen for direktivet og den norske debatten.

Nye data: Prøv Energi og Klimas nye tilbud

I vår nye seksjon Data publiserer vi fortløpende saker basert på tall og data om utviklingen på klima- og energifeltet. Heretter blir også Europa-saker publisert der. Eksempler: Fornybarandel av kraft i EU og Storbritannia i 2. kvartal, og elbil-andel i EU.

Notert: Blackout, rapporteringskrav, det nye kvotesystemet

Iberisk blackout unik hendelse: Strømbruddet som rammet hele Den iberiske halvøy 28. april, var en unik hendelse i verden, ifølge Damian Cortinas, styreleder i ENTSO-E. Det er første gang for høy spenning i nettet har ført til et strømbrudd av dette omfanget. Nettoperatørenes organisasjon la sist uke frem en detaljert faktarapport på 260 sider om hendelsen. I første halvår neste år skal ENTSO-E følge opp med en rapport som peker på de bakenforliggende årsakene til strømbruddet og anbefaler tiltak.

Bedriftsledere: – Behold miljørapportering: En meningsmåling blant 2500 europeiske næringslivsledere viser stor støtte til å beholde ambisiøse bærekraftregler. Tankesmien E3Gs undersøkelse viser at 68 prosent mener at EU og europeiske selskaper bør statuere et globalt eksempel for bærekraftstandarder. Det er antall ansatte i bedriftene som utløser krav om rapportering. Lederne som er spurt i undersøkelsen, vil holde terskelen for antall ansatte langt lavere enn de «snillere» kravene som nå diskuteres i EU, slik at flere virksomheter må rapportere.

• Interessert i klima og finans? Energi og Klimas nyhetsbrev Klima og finans har startet opp igjen. Les første utgave fra Anne Jortveit, som tar opp hvordan klimakrise gir forsikringskrise.

Hva skjer med ETS2? Fra 2027 innfører EU et nytt kvotesystem, ETS2, som skal gjelde for drivstoff til transport, oppvarming og deler av småindustrien. Systemet blir også innført i Norge. Hvilke konsekvenser får det? Les analyse av forsker Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens Institutt.

Sement-CCS i Wales: Anlegget i Brevik var det første, nå satser Heidelberg Materials videre med karbonfangst og -lagring på en ny sementfabrikk, denne gang Padeswood i Wales. Anlegget skal fange 800 000 tonn CO₂ årlig, nesten alt utslipp fra fabrikken.

Færre sol-jobber: For første gang på nesten et tiår faller antall jobber i solenergisektoren i EU, melder bransjeorganisasjonen Solar Power Europe. De anslår 825 000 arbeidsplasser i EU i 2025, ned fra 865 000 i fjor. En årsak er et svakere marked for installering av takbaserte solcelleanlegg.

Kalender: På dagsordenen fremover

6.-9. oktober: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

15. oktober: Oslo: Regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2026.

16. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem en «global visjon» om mål i energi- og klimadiplomati før klimatoppmøtet COP30.

20. oktober: Luxembourg: Rådsmøte for EUs energiministre.

20.-23. oktober: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

21. oktober: Luxembourg: Rådsmøte for EUs miljøministre.

21. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem sitt arbeidsprogram for 2026.

22. oktober: København: Energipolitisk konference: Europas elektriske fremtid, Green Power Denmark.

23. oktober: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg (forbehold om endringer).

23.-24. oktober: Brussel: EU-toppmøte. EUs klimamål for 2040 blir trolig diskutert.

24. oktober: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

28. oktober: Oslo/digitalt: Informasjonsmøte om klimakvotesystemet (ETS2), Miljødirektoratet.

29. oktober: Parlamentsvalg i Nederland.

29. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem plan for høyhastighetstog i Europa og en plan for investeringer i bærekraftig transport.

4. november: Oslo: SSB legger frem Norges endelige utslippstall for 2024.

6. november: Oslo/digitalt: Norge og Danmark i møte med EUs klimamål for 2040, debattmøte, Cicero.

10.-21. november: Belém: COP30.

12. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem strategi for bioøkonomi.

12.-13. november: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

19. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem pakke for spare- og investeringsunion, inkludert forordning om rapportering om bærekraftig finans.

20.-21. november: Brussel: Møte i EØS-rådet.

24.-27. november: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

25. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere initiativer under sin «Clean Industrial Deal»:

• Clean Energy Investment Strategy
• European Grid Package
• Industrial Accelerator Act
• Battery Booster Strategy

1. desember: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg (forbehold om endringer).

5. desember: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

15. desember: Brussel: EUs energiministre møtes.

15.-18. desember: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

16. desember: Brussel: EUs miljøministre møtes.

18.-19. desember: Brussel: EU-toppmøte (Det europeiske råd).

***

1. januar 2026: Kypros overtar formannskapet i EUs ministerråd.