Norge, Island og Lichtenstein slipper unna EUs nye tollsatser på grunn av EØS-avtalen, mens Storbritannia og Sveits rammes. 

Unntaket gjelder stål, mens det for ferrolegeringer kan bli toll også på norske produkter. Det er ifølge EU-kommisjonens talsmann «en helt annen prosess» der beslutninger fattes senere i høst. 

EU-kommisjonen la tirsdag frem et forslag for å beskytte europeisk stålindustri mot «urettferdige effekter av global overkapasitet». 

Enkelt forklart betyr det at bedrifter i EU er i ferd med å bli utkonkurrert av billig stål fra andre land. 

Svaret fra EU-kommisjonen er å øke tollen på stålimport inn i EU. Samtidig blir volumet på de tollfrie kvotene halvert. Tiltakene innføres for å verne om europeisk stålindustri, som har dyrere produksjon enn mange av konkurrentene.  

Forslaget innebærer en halvering av dagens tollfrie importkvoter og en dobling av tollen for import utover kvoten, fra 25 til 50 prosent. 

Viktig bransje 

EU importerte i 2024 30,5 millioner tonn stålprodukter. De kom fra land som Tyrkia, Sør-Korea, Kina og Storbritannia. Samtidig ble det produsert nærmere 126 millioner tonn stål i 2023.  Bransjen sysselsetter 300.000 personer i EU.  

–  En industriell fremtid er ikke mulig I Europa uten en velfungerende og bærekraftig stålindustri, sier industrikommissær Stéphane Séjourné.  

Nå blir den tillatte, tollfrie importkvoten på 18,3 millioner tonn. Resten av varene må det betales 50 prosent toll for.  

Denne regelendringen påvirker ikke innføringen av EUs karbontoll (CBAM). Den vil også gjelde for stålprodukter, slik at importører må betale for det innebygde karboninnholdet i varene.  

Dermed møter utenlandske produsenter både klimarelaterte og handelsmessige barrierer ved salg til EU-markedet. 

Viser til nær integrasjon – og små mengder 

Samtidig bekrefter Kommisjonen at Norge, Island og Liechtenstein får unntak, som følge av landenes «unike integrasjon i det indre markedet gjennom EØS-avtalen».  

Norske eksportører vil dermed ikke omfattes av verken kvotebegrensninger eller tollsatser. Norge eksporterte stål og jernprodukter for over 11 milliarder kroner til EU i 2024. Det tilsvarer om lag én prosent av EUs samlede import av stål.  

– En slik differensiert behandling er berettiget gitt EØS-landenes nære integrasjon med EU og de begrensede eksportvolumene, forklarer kommisjonen.  

Det står i kontrast med for eksempel Storbritannia og Sveits, som ikke fikk unntak.  

– Sveits er ikke integrert i det indre markedet til langt nær samme grad som EØS-landene, kommenterte en høystående embedsmann i EU under en teknisk briefing tirsdag morgen, da han ble spurt om hvorfor ikke Sveits fikk samme unntak som EØS-landene. 

– Dette er veldig positivt for norsk industri. Selv om Norge er en del av det indre markedet gjennom EØS-avtalen, er vi ikke uten videre unntatt tiltak der EU beskytter egen industri, kommenterer administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, overfor Energi og Klima.  

–  Det er veldig bra at EU-kommisjonen anerkjenner EØS-landenes nære og unike integrering i EUs indre marked, legger han til.  

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) beskriver som beslutningen om å unnta EØS-land «både viktig og betryggende». 

– Kommisjonen slår fast at Norge unntas fordi vi er tett integrert i det indre markedet gjennom EØS-avtalen. Dette er også viktig for norsk stålindustri, sier han.

Ferrolegeringer en annen prosess – handler om “subsidier” 

Unntaket gjelder kun stål. For en annen type metallprodukter, nemlig ferrolegeringer, en sentral innsatsfaktor i stålproduksjon, kan bildet snart bli det motsatte. 

Ferrolegering er en blanding av jern og andre metaller som brukes til å forbedre stål. Fra 2020 til 2023 har det vært en uforutsett økning i importen av ferrolegeringer til EU, fra 1,3 til 1,6 millioner tonn.  

– Dette ser ut til å skyldes økt produksjonevne i tredjeland, skrev kommisjonen da de begynte etterforskningen som muligens kan utløse beskyttelsestiltak.  

Kommisjonen har varslet at det vil fattes en endelig beslutning 18. november. EØS-avtalen forutsetter at partene varsles en måned i forkant i EØS-komitéen. Neste ordinære møte der er 24. oktober. 

– Dette med ferrolegeringer er en helt annen prosess som handler om subsidier, forklarte embedsmannen under briefingen.  

Det er uklart hvilke subsidier han viser til, men EU har generelt vært misfornøyd med Kina og Indias subsidiering av kritiske industrier som ferrolegeringer, noe som blant annet påpekes i EUs handlingsplan for stål og metall.  

Norge følger EUs statsstøtteregelverk gjennom EØS-avtalen. Det innebærer at statsstøtte til bedrifter er forbudt som hovedregel, men med en rekke unntak.  

WTO-regler viktig 

Etter det Energi og Klima kjenner til, er et enda viktigere hensyn WTO-regelverket. EØS-landene kan få unntak for beskyttelsestiltak for stål takket være en kombinasjon av at de er tett integrert i EUs indre marked og at markedsandelen er svært liten. 

Men WTO-reglene forutsetter i utgangspunktet at parter behandles likt når det gjelder beskyttelsestiltak.  

Den norske og islandske markedsandelen for ferrolegeringer betydelig mye større enn den er for stål, nærmere 22 prosent, ifølge tall fra Eurostat. For spesifikke undertyper som ferromangan og ferrosilisium, er andelen enda høyere.  

Kilder uttaler til Aftenposten at vurderingen i Utenriksdepartementet er at Norge trolig vil havne utenfor tollmuren for ferrolegeringer når EU fatter sin endelige beslutning innen 18. november.  

Temaet var ifølge NTB og VG gjenstand for diskusjon med kommisjonspresident Ursula von der Leyen da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltok på toppmøtet for det europeiske politiske fellesskapet i København i starten av oktober.  

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sa i sommer til VG at over 2000 arbeidsplasser fordelt på 14 bedrifter står i fare. 

Regjeringen har hele veien fastholdt at EØS-avtalen gir vern mot beskyttelsestiltak.

Kraftige tiltak for en presset industri 

Ifølge Kommisjonen skal de nye tiltakene sikre et «sterkt og avkarbonisert europeisk stål», i møte med en global overkapasitet som nå er fem ganger større enn EUs årlige forbruk. 

Importkvotene kuttes med 47 prosent sammenlignet med 2024, til 18,3 millioner tonn stål per år. 

– Et sterkt, avkarbonisert stål er avgjørende for Europas konkurransekraft, økonomiske sikkerhet og strategiske autonomi, sa Kommisjonspresident Ursula von der Leyen i en uttalelse. 

– Global overkapasitet skader industrien vår. Vi må handle nå, sier hun.  

Forslaget skal erstatte de eksisterende beskyttelsestiltakene for stål, som utløper i juni 2026. Norge og EØS-landene fikk unntak fra disse i 2018, med samme begrunnelse som nå.  

• Les også: Norge ønsker at EUs karbontoll utvides til flere varer

Viktig for norsk eksport 

Norge eksporterte i 2024 stål og jernprodukter til EU for over 11 milliarder kroner, viser tall fra SSB. Totalt eksporterte Norge generelt uedle metaller for 85 milliarder kroner til EU i 2024.  

Unntaket fra de nye tollene betyr at norske produsenter fortsatt får fri tilgang til EU-markedet. Det er en viktig fordel sammenlignet med konkurrenter fra Asia og andre regioner. 

EU-kommisjonen viser til at EØS-landenes eksport «har holdt seg stabil og relativt begrenset i volum» gjennom de syv årene de har vært unntatt fra tidligere ståltiltak. 

Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet, og ventes vedtatt i løpet av 2026.