Andelen fornybar kraft i EU samlet var på 54 prosent i andre kvartal 2025, opp fra 52,7 prosent i samme kvartal i fjor, melder Eurostat.
Økningen skyldtes hovedsakelig mer solkraft. Solcelleanleggene produserte 19,9 prosent av strømmen i EU i andre kvartal.
Andel fornybar kraft av total kraftproduksjon i EU samlet, medlemslandene og Norge i 2. kvartal i 2024 og 2025. (Kilde: Eurostat)
Juni var altså den første måneden i historien hvor sol var størst, med 22 prosent av strømproduksjonen. Deretter fulgte kjernekraft (21,6 prosent), vindkraft (15,8), vannkraft (14,1) og gass (13,8).
Danmark hadde høyest fornybarandel i EU med 94,7 prosent i andre kvartal. Danmark nærmer seg Norges andel, som ligger kloss oppunder 100 prosent.
Latvia og Østerrike hadde også fornybarandel over 90 prosent. Den største økningen i fornybar hadde Luxembourg og Belgia.
Lavest var fornybarandelen i Slovakia, Malta og Tsjekkia med rundt 20 prosent.
Statistikken gjelder netto kraftproduksjon. Dette er et annet måltall enn fornybarandelen i brutto kraftforbruk, som er indikatoren som brukes til å måle utviklingen under EUs fornybardirektiv.
Oregon og Colorado innførte i fjor kvotesystemer som setter en pris på klimagassutslipp, og New York vil følge etter. Globalt er nå 41 kvotesystemer i drift, som dekker 26 prosent av utslippene.
Mars 2026 var den varmeste som er registrert i Norge siden målingene startet i 1901. Globalt var mars den fjerde varmeste, og sannsynligheten øker for at 2026 blir svært varmt.