Bellona mener leterefusjonsordningen er ulovlig statsstøtte som strider mot reglene i EØS-avtalen. Ordningen ble vedtatt av Stortinget i 2004 og iverksatt med virkning fra skatteåret 2005. 

Norsk klimastiftelse har laget en oversikt over alle oljeselskaper – inkludert rene leteselskaper – som har operert på norsk sokkel siden 2005. I Excel-skjemaet i denne artikkelen på klimastiftelsen.no finner du en oppdatert oversikt over de 12 siste årenes oljeskatt. Der kan du se hvilke oljeselskaper som betaler skatt, hvor mye de har betalt og også hvilke selskaper som aldri har betalt en krone i skatt. Mange av disse har derimot mottatt store beløp i direkte utbetalinger gjennom leterefusjonsordningen.

Dersom de sistnevnte ikke gjør drivverdige funn eller på annen måte kommer i skatteposisjon, vil de – i henhold til regelverket knyttet til ordningen – beholde pengene. Det er særlig dette som gjør at Bellona og andre mener at ordningen er statsstøtte. I DN 8. februar fikk miljøstiftelsen støtte for sitt syn, da skrev avisen at «to av Norges fremste eksperter på statsstøttereglene bekrefter nå at norske myndigheter og oljeselskaper har god grunn til å være nervøse.»

– Leterefusjonsordningen er sannsynligvis ulovlig statsstøtte, slik jeg ser det, sa Malgorzata Agnieszka Cyndecka til DN. Hun er postdoktor i statsstøtterett ved Universitetet i Bergen.

Jusprofessor i statsstøtterett ved UiO, Erling Hjelmeng, var enig:

– Min vurdering er at leterefusjonsordningen nok er statsstøtte og derfor ulovlig. Det er en kompleks vurdering, men jeg anslår at det er omtrent 60 prosent sannsynlighet for at Esa konkluderer slik, sa jusprofessoren.

I den årlige pressemeldingen som kommer fra Oljeskattekontoret heter det at «Staten refunderer skatteverdien av lete- og undersøkelsesutgifter for selskaper i underskuddsposisjon.»

I 2016 ble det utbetalt 7,7 milliarder kroner til 37 selskaper gjennom ordningen Bellona nå vil ha vurdert av ESA. En av nykommerne på listen over selskaper som i 2016 fikk penger rett inn på kontoen, er Okea AS. Der er Ola Borten Moe – Senterpartiets nestleder og tidligere olje- og energiminister i Stoltenbergs rød-grønne regjering – en av eierne. Okea AS fikk i 2016 3,7 millioner kroner fra staten gjennom skattesystemet.

Samme mann ble intervjuet av DN 11. februar i år:

– Det er barnslig av Bellona å klage inn denne ordningen for ESA. Frederic Hauge er en dårlig taper. Det er et stort flertall i det norske folk og på Stortinget som er for denne ordningen. Dette er beslutninger og kompetanse som det tilligger det norske storting og den norske regjering å fatte, ikke Esa og rettssystemet, sa Borten Moe.

– Borten Moes kommentarer er på et nivå som gjør at jeg ikke vil bruke mye tid på det, var svaret avisen fikk av Frederic Hauge.

To dager før hadde Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass skrevet blant annet dette i et leserinnlegg i DN:

– De store oljeselskapene som har store inntekter, kan hvert år trekke fra kostnadene. Men de som ennå ikke har begynt å få overskudd, kan skyve fradragene fremover og bruke dem når de får overskudd. De store selskapene kan altså bruke fradragene med en gang, mens de nye må vente.

Schjøtt-Pedersen unnlot å nevne at noen oljeselskaper aldri kommer i skatteposisjon og at de legger ned før de har betalt skatt. Da får de beholde pengene de har fått særlig gjennom leterefusjonsordningen. Dette er beskrevet slik i pressemeldingen om utlignet oljeskatt for 2016 sendt ut av Oljeskattekontoret 1. desember 2017:

"Hvis et selskap med virksomhet på den norske sokkelen velger å avslutte virksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og overskytende friinntekt knyttet til virksomheten. For 2016 har fem selskap krevd slik utbetaling på totalt 6,9 milliarder kroner."

13. februar skrev DN en lederartikkel med overskriften «Tvil om oljeskatt». Der viste lederskribenten til at suksessen til skattesystemet for oljenæringen kan leses av i antall kroner på Oljefondet, men slo fast at «leterefusjonsorndingen er en særordning».

– Oljenæringen beskattes hardt. Det har tjent fellesskapet. Men å fremstille leterefusjonsordningen som en helt normal affære, blir rett og slett ikke riktig, het det i lederen.

Noen dager før var leterefusjonsordningen omtalt slik i DN:

– Leterefusjonsordningen har sørget for gigantgavepakker til selskaper i startfasen som vil lete etter olje på norsk sokkel de siste 12 årene.

Et av selskapene som har nytt godt av denne gigantgavepakken ble trukket frem i en DN-artikkel 12. februar: Skagen 44 i Stavanger, som har fått utbetalt en halv milliard i leterefusjon siden 2008 – uten å gjøre funn eller betale skatt.

Nå gjenstår det å se om Bellona får medhold, og om det i så fall blir fremmet krav om å betale tilbake allerede mottatt støtte – eller om Skagen 44 og de 36 andre som fikk refusjon i 2016 kan heve nye, sjenerøse sjekker gjennom denne spesielle ordningen i skattesystemet.