Om Hank Paulson, Paul Krugman og klima

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
I søndagens New York Times skrev Hank Paulson, tidligere Goldman Sachs-sjef og George W. Bush’ siste finansminister, en artikkel om at det republikanske partiet bør endre kurs i klimapolitikken. Paulson mener at republikanerne bør støtte en amerikansk CO₂-skatt.
Hank Paulsons innlegg er vektig, har fått mye oppmerksomhet, og kan bidra til å åpne døren for flere republikanere til å innta mer nyanserte posisjoner på klima.
Men ikke mange timene senere var Paul Krugman (professor ved Princeton, nobelprisvinner i økonomi og en av verdens mest leste bloggere) ute med en sur og kritisk blogg som stilte spørsmål ved hvor ekte Paulsons klimaengasjement er.
Paul Krugman er en briljant økonom og blogger. Jeg er stor fan og deler ofte hans innlegg på Twitter. Som meg - og i motsetning til Hank Paulson – står han til venstre politisk. I amerikansk sammenheng står han ganske langt til venstre.
Jeg mener likevel at Krugmans kritikk av Hank Paulson er skivebom. Syretesten Krugman setter opp, er å spørre hva Paulson går inn for dersom det ikke er mulig å få til en pris på karbon. Vil Paulson da være for nest-best virkemidler eller ingenting? Krugman antyder at Paulson da ville valgt ingenting.
For det første er det noe utidig over slik stråmannsargumentasjon. Jeg har ikke hørt noen seriøst argumentere for å la være å gjøre noe med klimaendringene dersom det ikke var mulig å prise CO₂. Jeg har heller ikke hørt noen seriøst argumentere for at karbonprising er det eneste klimatiltaket. (Jeg har skrevet litt om det her). For øvrig har det ikke vært mangel på både nest-best og tredje-best virkemidler i USA. De amerikanske subsidiene av biodrivstoff (lik dem eller ikke) ble faktisk innført under George W. Bush. Arbeidet med å regulere energiverk ved EPA startet også opp under George W. Bush.
For det andre har Paul Krugman selvsagt ingen rett til å oppnevne seg selv til dommer over andre folks klimaengasjement: "Hvis du ikke støtter alle tiltakene jeg er for, er ikke engasjementet ditt ekte." Den typen holdninger (som dessverre også er utbredt i miljøbevegelsen) kveler alt opplyst ordskifte om virkemiddelbruk.
