Klimasøksmålet: Aftenposten, VG og Klassekampen bygger på misforståelser
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.

Pressen tar sjeldent stilling i rettsspørsmål. Rettstvister avgjøres av uavhengige rettsinstanser. I saken som gjelder regjeringens nye letelisenser i Barentshavet, har imidlertid flere aviser tatt standpunkt før saken i det hele tatt har kommet for retten. Det er forunderlig og bygger på flere misforståelser.
Bakgrunnen for søksmålet er regjeringens tildeling av nye letelisenser for olje og gass i Barentshavet. Lisensvedtaket åpner for oljeleting vesentlig lenger nord og øst enn tidligere og kom bare to måneder etter at klima- og miljøminister Vidar Helgesen hadde undertegnet Paris-avtalen. Ifølge Paris-avtalen skal Norge gjøre hva vi kan for å holde den globale oppvarmingen innenfor en temperaturstigning på 1,5 grader. Greenpeace og Natur og Ungdom mener lisensvedtaket er i strid med Paris-avtalen og Grunnlovens § 112 og har brakt spørsmålet om vedtakets gyldighet inn for retten. De hevder også at saken var dårlig opplyst da vedtaket ble gjort.
VG, Aftenposten og Klassekampen
Dette har fått flere aviser til å reagere. 24. oktober hevdet VG på lederplass at søksmålet ville åpne for at domstolene «utformet klimapolitikken». Aftenposten fulgte opp dagen etter og slo på lederplass fast at søksmålet ikke måtte vinne fram. «Domstolene skal ikke styre klimapolitikken» skrev avisen. Klassekampen skrev at søksmålet ville «medføre grunnleggende forandringer i forholdet mellom domstoler og folkevalgte» og kritiserte jussprofessor Hans Petter Graver for å støtte søksmålet. De tre avisene framstiller det som et demokratisk problem om domstolen overprøver regjeringens lisensvedtak. Det er oppsiktsvekkende.
