Skatt og klima: Slik kan Norge lære av USAs klimasatsing

• Les også: Bidens skattepakke gir boom i planlagte hydrogenprosjekter

I tillegg er skattelettene i IRA overførbare, det vil si at prosjektutviklere og grundere kan selge eller pantsette disse i bytte mot cash. IRA gir også investorer som ellers ikke betaler overskuddsskatt – kommuner, andelslag, stiftelser og liknende – en kontantstøtte fra skattemyndighetene tilsvarende hva de ville fått som skattefradrag om de var en bedrift.

Skatt har så langt ikke vært en del av EU-landenes verktøykasse, men etter at EU tidligere i år lettet på konkurransereglene har Frankrike annonsert at de vil innføre skattelette tilsvarende 25–40 prosent av totalinvesteringen for produksjonsbedrifter innen fornybar energi, hydrogen, batterier og varmepumper, blant annet. Tysklands økonomiminister Robert Habeck har varslet at også den tyske regjeringen jobber med en skattepakke for å stimulere den grønne omstillingen.

Løsninger for Norge

Også på norsk side er det behov for nytenkning.

• I 2022 ble overskuddsbeskatningen av oljeselskapene erstattet med såkalt kontantstrøms beskatning, det vil si full utgiftsføring på investeringstidspunktet. Men hvorfor bare kontintalsokkelen, og ikke hele fastlandsøkonomien?

Center for Global Tax Policy anslår at nåverdien av de skattemessige avskrivningene som er tillatt for de som investerer i kraftverk, maskiner, bygninger etc i Norge, kun dekker ca 60 prosent av den opprinnelige investeringen. Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet i Europa. Det er et særskilt problem i vår tid da er behov for en akselerert utskiftning av forurensende og mindre energieffektiv realkapital.

At kontantstrømbeskatning virker, er Estland et eksempel på. Siden de innførte skattereformen for 20 år siden, har landet scoret høyest i Europa når det gjelder vekst i investeringer, risikokapital, oppstartsvirksomhet og BNP.

• Mens USA og andre land utvider skattefordelene ved å investere i fornybar energi, går Norge den motsatte veien med grunnrenteskatt for både vann- og vindkraft, den siste riktignok utsatt. Grunnrenteskatt kan isolert sett ha mye for seg, men uten en kontantstrømskatt betyr grunnrenteskatt kan ha mye for seg, men uten en kontantstrømskatt betyr den nye skatten at det blir mindre attraktivt å bygge ny eller oppgradere fornybar kraft i Norge. Det kan virke som politikerne vedtok grunnrenteskatten «i en silo», uten tanke for at Norge nå har behov for sterkt økte investeringer i kraft fra vann, vind og sol.
• Norge trenger ikke å konkurrere med USA og store EU-land om å gi størst mulig subsidier til produksjon av f.eks. batterier og hydrogen. Derimot, for å få fart på det grønne skiftet, bør Norge etter mønster fra IRA innføre et generelt, men tidsavgrenset skattefradrag for bedriftenes klimarelaterte investeringer.

Energieffektivisering, fornybar energi, materialer og mineraler for solcelle- og batteriindustrien, karbongjenvinning og -lagring, alternativt drivstoff for skips- og luftfarten er eksempler på slike vekstsegmenter, og det finnes mange flere.

Skattefradraget bør som i USA være overførbart, slik at bedriftene kan selge eller pantsette kreditten i bytte mot cash. Også kommuner og ideelle virksomheter bør få del i den samme skattefordelen, gjennom en egen skatterefusjonsordning.

Dagens skatteregler ble laget i en tid da ingen hadde hørt om klimakrise. Riktig bruk av «skatteverktøykassen» kan gi nullutslippsøkonomien drahjelpen den sårt trenger.