Nye 630 millioner i skattelette for oljenæringen er det motsatte av grønt skifte
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Skatter og avgifter har de geniale egenskapene at de kan bidra til å endre adferd hvis de innrettes på riktig vis. Handling og investeringer myndighetene vil ha mer av, kan begunstiges med avgiftsfritak og skattelette. Vil de ha mindre av noe, kan dette gjøres dyrere ved at det samlede trykket av skatter og avgifter økes. Da svenske myndigheter økte avgiftene på forurensende fyringsolje med to kroner, tok det ikke lang tid før all bruk av fossil, forurensende fyringsolje til oppvarming av offentlige og private hus var historie. Da den norske petroleumsindustrien ble påført CO₂-avgifter, var dette et incentiv til å redusere egne utslipp. Avgiftsfritaket for elbiler er et annet eksempel, takket være politikernes målrettede bruk av avgiftsregimet, er Norge blitt et foregangsland innen elektrifisering av transportsektoren.
Bruk av skatter og avgifter som politisk virkemiddel sier altså noe om politikernes prioriteringer og hvilken retning de ønsker å styre forbruk og utvikling.
Da er det rart at regjeringen i årets statsbudsjett tilgodeser oljenæringen med en skattelette på 630 millioner kroner.
Det er ikke konsistent med uttalte mål om få fart på omstillingen til lavutslippsamfunnet, noe statsminister Erna Solberg innledet om blant annet i London forrige måned.
Samtidig med statsbudsjettet for 2016 la regjeringen frem Stortingsmelding 4 (2015-2016) «Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst», også kalt Skattemeldingen. Regjeringen foreslo samtidig å iverksette forslagene fra Skatteutvalget med virkning allerede for budsjettåret 2016.
Oljenæringen i Norge har en egen særskatt på 51 prosent. Det kan høres drøyt ut, men poenget med denne særskatten er at den skal være en betaling til staten Norge fordi oljeselskapene får rett til å forsyne seg av arvesølvet på norsk sokkel og deretter selge oljen videre. Dette arvesølvet tilhører oss alle gjennom staten, og det er gjennom særskatten vi alle får betaling for råvaren. Et annet ord for denne særskatten er grunnrente. Denne petroleumsskatten er en del av kontantstrømmen som sluses rett inn i Oljefondet.
I Skattemeldingen foreslår regjeringen å redusere den såkalte selskapsskatten fra 27 prosent til 25 prosent for 2016. Og når selskapsskatten skal gå ned to prosent foreslår regjeringen å øke særskatten for petroleum med like mye. Særskatten – eller grunnrenten – økes derfor fra 51 prosent til 53 prosent. Samlet marginalskatt for oljesektoren blir som nå – 78 prosent.
