Fjernvarme konkurrerer direkte med strøm, varmepumper og biobrensel, men uten like rammevilkår for beregning og innsyn er det vanskelig å avgjøre hvilke løsninger som faktisk gir lavest klimapåvirkning.

I flere byer forsterkes denne ubalansen av tilknytningsplikten, som pålegger nye bygg å koble seg til fjernvarme med mindre andre løsninger kan vises å være «miljømessig bedre». Når energivalg bestemmes gjennom regulering, flyttes ansvaret for beregningsrammene til myndighetene.

Hvilke avfallstyper brennes?

Byggsektoren må levere klimaregnskap, og næringen jobber systematisk for å dokumentere klimapåvirkningen av nye bygg gjennom miljødeklarasjoner fra leverandører av materialer og energi, også fjernvarme. Men selv om reglene følges, vet ingen utenfor anleggene nøyaktig hvilke avfallstyper som brennes, eller om forbrenning og energigjenvinning faktisk er den beste behandlingsmåten. Fjernvarmebransjen har etablert miljødeklarasjoner for å dokumentere sine utslipp, men med lukkede avfallsdata.

Flere miljødeklarasjoner for avfallsintensiv fjernvarme viser svært lave klimagassutslipp i regnskapet. Det reflekterer implisitt påstanden om at forbrenning er beste tilgjengelige behandlingsløsning og at energiutnyttelsen kan defineres som spillvarme. Uten innsyn i hvilke avfallsstrømmer som ligger bak, kan dette ikke etterprøves. Manglende transparens svekker tilliten - til systemet for grønne valg.

Tallene kan være korrekte og tredjepartsverifiserte, men datagrunnlaget er likevel lukket.

Fjernvarme i klimaregnskap

Dette har utløst en faglig diskusjon om hvordan fjernvarme skal modelleres i klimaregnskap. Ulike metoder gir ulike resultater. Uten åpne data kan ikke beregningene etterprøves. Uenigheten gjelder både tallgrunnlag og hvordan europeiske standarder for miljødeklarasjoner og klimavurderinger av bygg håndterer energi fra avfallsforbrenning. Når bransjen og akademia ikke blir enige, er behovet for innsyn åpenbart.

Norge har nasjonal statistikk for avfallsbehandling, men den er i hovedsak aggregert. Den gir begrenset innsikt i sammensetningen av avfallsstrømmer som går til forbrenning på anleggsnivå. En betydelig andel av husholdningsavfallet ender fortsatt som restavfall, selv med økende grad av kildesortering. Innsynet er svakere for andre avfallsstrømmer og importert avfall, som kan være en viktig del av forbrenningsgrunnlaget.

Trenger data på anleggsnivå

Gode klimavurderinger krever kunnskap om sammensetningen i avfallsstrømmene som går til forbrenning. Det krever også innsikt i hvilke behandlingsmuligheter som faktisk finnes. Uten dette er det vanskelig å vurdere potensialet for økt materialgjenvinning, sirkulære løsninger og hvor mye avfall som det vil være nødvendig å brenne i fremtiden.

For klimaregnskap og forskning trengs data på anleggsnivå, ikke bare nasjonale snitt. Sammensetningen av avfallet påvirker direkte klimaprofilen til avfallsbasert fjernvarme, og dermed hvordan den kan stå seg mot andre energiløsninger.

Samtidig som mengdene som brennes, kan reduseres gjennom økt ombruk og materialgjenvinning, krever en slik omstilling åpne data for god planlegging. Uten innsyn er det utfordrende å vurdere hvilke fraksjoner som faktisk bør forbrennes og hvilke som kan tas høyere i avfallshierarkiet til ombruk eller gjenvinning.

Tillit til klimaregnskap krever åpne data

EUs nye bygningsenergidirektiv krever dokumentasjon av byggets livsløpsutslipp. Det avgjørende er imidlertid ikke etterlevelse på papiret, men at tallene kan stoles på.

Manglende innsyn begrenser også forskningens mulighet til å forbedre klimaberegningene. Åpenhet handler ikke bare om kontroll, men om kunnskapsutvikling og evnen til å nå mål på klima, natur og sirkularitet.

Åpenhet i avfallsdata er avgjørende for troverdigheten i klimaregnskap på produkt- og bygningsnivå, som nå inngår i EUs grønne regelverk og bygningstaksonomi. Myndighetene bør stille krav om at fjernvarmeleverandører og forbrenningsanlegg offentliggjør avfallsstrømmer som inngår og deres mulige behandlingsalternativer i dag og framover. Slik får vi reell grønn konkurranse.

Vi kan ikke bygge tillit til klimaregnskapene på lukkede tall. Røyken fra forbrenningsanleggene må bli transparent. Ikke fysisk, men i tallene som skal styre morgendagens bygg og energiløsninger.

Forfatterne har tidligere stått på ulike sider i debatten om fjernvarme og klimaregnskap i fagpressen, men er enige om behovet for større transparens i dataene som brukes i klimaregnskap.