Hvordan ser verdens næringsliv ut om 10, 20, 30 år? Desto lengre frem i tid man ser, desto større er usikkerheten. Det eneste som er sikkert, er én ting: dersom det fortsatt skal være et næringsliv i fremtiden, så må det være grønt. De som ikke omstiller seg i tide, vil sakke akterut og falle på historiens skraphaug.

Det er derfor en dårlig nyhet at tempoet i grønn omstilling i norsk næringsliv går for sakte. Dette er det overordnede resultatet av EYs nye undersøkelseav tempoet på grønn omstilling, som finner at få bransjer i dag er i rute med egne planer for grønn omstilling. I innenriks skipsfart (ferger og supply/fiskebåter) og finansbransjen er det høy aktivitet, mens resten blir hengende etter.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i
11 bransjeveikart for grønn omstilling. Disse ble lagt frem i 2015 som del av
regjeringens strategi for grønn konkurransekraft, hvor norsk næringsliv ble
oppfordret til å utvikle veikart som beskriver mål og tiltak for både bransje
og myndigheter som kan bidra til å nå mål om langsiktig verdiskaping samtidig
som vi omstiller oss til et lavutslippssamfunn innen 2050.

Undersøkelsen dekker offentlig rapportering fra de ti største selskapene i hver bransje (109 selskap), samt svar på bransjetilpassede spørreundersøkelser fra over 278 selskap, fordelt på bransjene. Vurderinger av status er gjort på tre variabler: I hvilken grad har selskapene satt mål og implementert tiltak for grønn omstilling som adresserer de vesentligste utslippskildene gjennom hele verdikjeden; hva er graden av samarbeid i bransjen; og til slutt, i hvilken grad har myndighetene respondert på ønsker i bransjenes veikart?

Det som skiller analysen fra andre vurderinger av status for grønn omstilling, er at vi har tatt et helhetlig perspektiv på vesentlige utslipp gjennom hele verdikjeden i hver bransje, samt vurdert pågående aktivitet og fremtidige mål og strategier tilknyttet disse utslippskildene. Analysen omfatter aktivitet knyttet til utslipp fra egen virksomhet (Scope 1 & 2), samt utslipp assosiert med bruk av solgte eller innkjøpte produkter og tjenester. Slik får man også med seg synergier og mulige utslippskutt mellom bransjer og får frem helheten i hvordan en bransje kan bidra til grønn omstilling, eksempelvis gjennom innkjøp, samarbeid eller tjenester. Fokuset i undersøkelsen er på de mest vesentlige utslippskildene i hver bransje. Vurderingen tar også utgangspunkt i tiltak og strategier som retter seg fremover, i tillegg til bakoverskuende utslippstall.

Klimamål for 2020 er utenfor rekkevidde

Tiden renner ut for norske og globale klimamål. Vi nærmer oss nå milepælen 2020, men med 52 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2018 er målsetningene om å holde norske utslipp under 48,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter utenfor rekkevidde. Utslippene er da enn i 1990, altså stadig lengre vekk fra målsetningen om 40 prosent kutt i 2030, som det bedyres at vi hovedsakelig skal gjøre hjemme. Og dette omfatter bare utslipp fra aktivitet i Norge. Det som ikke teller med er de enorme importerte og eksporterte utslippene fra norsk næringsliv, og hvordan de bidrar til at verden nå ligger an til å sprenge karbonbudsjettet assosiert med 1,5 graders oppvarming innen bare ni år.