5. mars skrev WWFs Jon Bjartnes i et svar på mitt tidligere innlegg i Energi og Klima at regjeringen ikke bør lytte til Norskog når vi anbefaler å si nei til å forlenge den frivillige avtalen med EU om det reviderte klimaregelverket for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF).

Bjartnes’ begrunnelse er at Norge ikke kan ha svakere politikk for å beskytte naturlig karbonlagring enn landene rundt oss. Her viser han at han har misforstått både hvilken klimapolitikk vi argumenterer for, og hva EUs regelverk på området handler om.

Å avvise dette regelverket betyr ikke å ha lavere ambisjon for skogens rolle i klimaarbeidet, tvert imot. LULUCF-regelverkets korte målhorisont gir insentiver til tiltak som er kontraproduktive for å utnytte skogens enorme klimapotensial på lengre sikt. Derfor kan Norge ha høyere ambisjoner for opptak i skog dersom vi lar være å inngå en frivillig forlengelse av avtalen, men isteden setter våre egne, langsiktige mål.

I svarinnlegget snakker Bjartnes nesten utelukkende om bevaring av karbonlagre.Dette til tross for at EUs klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren ikke nevner karbonlagring med et ord. Regelverket handler om hvordan man skal økeopptaketav CO₂ på skog- og landarealene, og tildeler landene konkrete og tallfestede mål for dette. Denne dreiningen av fokus viser hvordan WWF i realiteten driver naturvernargumentasjon forkledt som klimapolitikk.

Utfordringene med regelverkets korte målhorisont ser Bjartnes ut til å se bort ifra. Han vet imidlertid, som oss, at det store potensialet i økte opptak i skog betinger at skogen får tid til å vokse. Med en så kort tidshorisont som fem år er det i realiteten bare å kutte utslipp fra arealene som vil ha effekt tidsnok. Det passer WWF som hånd i hanske at dette kan bety enten å utsette eller redusere hogst. Redusert hogst på kort sikt gir imidlertid senere etablering av yngre skog som vokser bedre og tar opp mer CO₂ på lengre sikt. Denne politikken blir som å tisse i buksa for å holde seg varm.

Skogbruket ivaretar biologisk mangfold gjennom skogvern og sertifiseringsordningene for skogbruket. Vår næring spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringene - som utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet som WWF bør ta på større alvor. Da bør ikke unyansert motstand mot hogst og andre skogtiltak få overskygge god klimapolitikk.