Nyheten: Det ligger store muligheter for vekst i grønne verdikjeder, viser ny NHO-rapport.

Bakgrunn: Den siste uken har det blitt lansert en rekke tall og rapporter som både gir status for norsk økonomi og peker fremover mot valget og utviklingen utover tyvetallet. Koronakrisen skaper usikkerhet «oppå» den som var der fra før. Det grønne skiftet angir retningen.

Min analyse: Svært viktige utviklingstrekk kan avleses gjennom disse rapportene. Sterke samfunnsaktører setter nå inn mye kraft og energi på å fremme grønn næringsutvikling. Den underliggende drivkraften er at oljen vil ha vesentlig mindre betydning i norsk økonomi i årene fremover enn vi har vært vant til.

McKinsey-sjefene Martin Bech Holte og Frithjof Norman Lund viser til en lang liste med mulige vekstnæringer i et oppslag i DN. De etterlyser politikkutforming som er «hurtig nok», hvis ikke glipper det Norge måtte ha av fortrinn.

Og da kommer spørsmålet: Hvordan kan næringspolitikken best designes? Hvor mye stat? Hvor mye marked? Og hvordan skal den statlige pengebruken innrettes for å få til den grønne industrisatsingen «alle» ønsker?

Alt kan ikke løses med subsidier, støtte og stat, slik DNs Bård Bjerkholt minner om. Men det er nødvendig med politikk for å få i gang nye verdikjeder. Det kan handle om investeringsstøtte, men også om innkjøp, reguleringer og andre tiltak som skaper etterspørsel etter de nye og grønne produktene.

NHO-toppene Arvid Moss og Ole Erik Almlid ønsker sterkere statlig medvirkning, en , for å få mer fart i sakene. I de nye sektorene, som hydrogen, er det ofte behov for statlige virkemidler i ulike deler av verdikjedene, og dette må ses i sammenheng. Likeledes vil det kunne være synergier mellom de forskjellige nye satsingsområdene som pekes ut.