Klima og natur nedprioritert i Støres store plan
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på pressekonferansen der han la fram «Plan for Norge» – uten en plan for utslippskutt og omstilling. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.)
Statsminister Jonas Gahr Støre la i dag fram «Regjeringens plan for Norge 2025 – 2029». Planen er en slags programerklæring om regjeringens prioriteringer de neste årene.
Der har klima og natur blitt salderingsposter. Ingen av de fem hovedsakene dreier seg om hvordan Norge kan bli et lavutslippsland. Støre-regjeringens prioriterte saker er:
- 1. Trygghet for økonomien
- 2. Trygghet for arbeids- og næringslivet
- 3. Trygghet for barn og unge
- 4. Trygghet for helsa
- 5. Trygghet for landet
Under kapittel 2 – om trygghet for arbeids- og næringslivet, trekkes klima og natur fram i form av et kulepunkt, på lik linje med punkter som «Skattereform for fremtiden» og «Stå opp for norsk næringslivs interesser». Der heter det:
«Regjeringen vil kutte utslipp og skape jobber på en forutsigbar og rettferdig måte. Vi skal ivareta natur, redusere norske klimagassutslipp, nå Norges klimaforpliktelser i nært samarbeid med EU og bidra til utslippsreduksjoner i andre land gjennom kjøp av klimakvoter og regnskogsatsingen. Konkurransekraft, innovasjon og trygge jobber i hele landet er viktig når Norge skal omstille seg til lavutslippssamfunnet. I 2026 vil vi blant annet legge frem en plan for hvordan Norge skal nå det nye Paris-målet for 2035.»
«Regjeringen vil kutte utslipp og skape jobber på en forutsigbar og rettferdig måte. Vi skal ivareta natur, redusere norske klimagassutslipp, nå Norges klimaforpliktelser i nært samarbeid med EU og bidra til utslippsreduksjoner i andre land gjennom kjøp av klimakvoter og regnskogsatsingen. Konkurransekraft, innovasjon og trygge jobber i hele landet er viktig når Norge skal omstille seg til lavutslippssamfunnet. I 2026 vil vi blant annet legge frem en plan for hvordan Norge skal nå det nye Paris-målet for 2035.»
At klima, energiomstilling og natur ikke heises opp som en av regjeringens hovedprioriteter har fått flere til å reagere. Stig Schjølset, leder i ZERO, skriver på Linkedin:
«Det er mange ting som har endret seg siden Hurdal, og det er riktig å prioritere forsvar og sikkerhet. Men en ting har ikke endret seg: klima- og naturkrisen er fortsatt vår tids største utfordring.»
«Er det lov å håpe på litt større ambisjoner på Norges vegne enn regjeringens plan gir inntrykk av?»
«Det er mange ting som har endret seg siden Hurdal, og det er riktig å prioritere forsvar og sikkerhet. Men en ting har ikke endret seg: klima- og naturkrisen er fortsatt vår tids største utfordring.»
«Er det lov å håpe på litt større ambisjoner på Norges vegne enn regjeringens plan gir inntrykk av?»
Schjølset viser til at Global Risk Report, som ble lagt fram på nyåret i år, har slått fast at klimaendringene er den største trusselen mot global sikkerhet det neste tiåret. 900 eksperter på sikkerhet og geopolitikk har bidratt inn i rapporten som er gitt ut av World Economic Forum.
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, skriver på Facebook:
«Men man bør også spørre hvorfor NATUR ikke er nevnt, verken som tema eller prosjekt. Er Naturavtalen glemt? Rødlista? Oslofjorden? Avhengigheten av miljøpartier som «parlamentarisk grunnlag»?
«Men man bør også spørre hvorfor NATUR ikke er nevnt, verken som tema eller prosjekt. Er Naturavtalen glemt? Rødlista? Oslofjorden? Avhengigheten av miljøpartier som «parlamentarisk grunnlag»?
Farfar Støre har nye prioriteringer
Da de rødgrønne vant valget i september 2021 holdt Støre en engasjert tale under valgvaken der han trakk fram at han hadde lyttet til «ungdommer som forlangte at vi gjør alt som står i vår makt for å redde jorden fra klimakrisen». Han sa også at han hadde sett sine «to barnebarn i øynene og sagt at jeg skal gjøre alt jeg kan for å levere på det». I de rødgrønnes tiltredelseserklæring samme høst ble klimakrisen omtalt som «vår tids største utfordring».
Men nå – fire år etterpå – har farfar Støre andre prioriteringer – til tross for at vi i løpet av disse fire årene har fått vedvarende bekreftelser på at det haster med utslippskutt og omstilling. Bare den siste uken har vi i vår dataseksjon her på Energi og Klima publisert en rekke nye tall som viser nettopp det:
- Temperaturen stiger: 2025 ligger an til å bli det nest varmeste eller tredje varmeste året som er målt, etter 2024.
- Minimale utslippskutt: Vedtatt norsk politikk er ventet å redusere industriens utslipp helt marginalt, fra 10,6 millioner tonn i 2024 til 9,9 millioner i 2030.
- Nesten ingen ny norsk fornybar energi: Bare 376 GWh ny kraft i drift i Norge.
- Norges største gasskunder omstiller seg: Tysk strøm nær to tredeler fornybar.
Og siste utgave av regjeringens klimastatus og -plan viser at utslippsgapet i Norge har har økt. Vi er lengre unna å nå målet vi har forpliktet oss til i avtalen med EU enn det vi var for ett år siden. "Planen" Støre presenterte i dag inneholder ingen ny politikk og ingen formuleringer som tyder på forsterket klimainnsats.
Velgerne: Den største utfordringen i verden
Arbeiderpartiet gikk i høst til valg på et partiprogram som inneholdt det de selv beskrev som "fem løfter til velgerne om hva Arbeiderpartiet lover å få til i neste stortingsperiode 2025-2029". Her var ett av fem prioriteringene at "Vi skal nå klimamålene."
Hva velgerne mener om Støres nedprioritering av klimakrisen, naturkrisen og behovet for omstilling vet vi ennå ikke. Men vi skal ikke lengre tilbake enn til september 2025 for å finne tall som viser at klima har høy prioritet blant velgerne. I en valgmåling i regi av nettavisen Panorama spurte Norstat: «Hva mener du er den største utfordringen verden står overfor i dag?» I svarene kom det fram at klima toppet listen med sine 25 prosent, to prosent høyere enn «Sikkerhet / forsvar».
I Støres plan for de neste fire årene er ikke klima med på listen i det hele tatt, men er redusert til et kulepunkt i et kapittel om arbeids- og næringslivet.
