Ap-regjeringen foreslår i statsbudsjettet å senke innslagspunktet for når det skal betales grunnrenteskatt fra småkraftverk. Begrunnelsen er blant annet at det nåværende skatteregimet har ført til tilpasninger som er ugunstige fra et samfunnsøkonomisk ståsted, ved at kraftverkene utstyres slik at de «sniker seg» under grensen for grunnrenteskatt. Det betyr at det blir færre kilowattimer produsert enn det som er mulig, gitt mengden rennende vann som passerer turbinene.

Dette er et godt argument for å endre skattereglene. Vi må unngå sløsing med verdifulle naturressurser.

Men forslaget, slik det er utformet, er likevel en veldig dårlig idé. Store verditap og konkurser kan bli en følge, ifølge Småkratforeningens Knut Olav Tveit. Småkrafteierne har gode grunner til å anklage Arbeiderpartiet for løftebrudd.

Fordi skatteendringen som nå foreslås har vært anbefalt blant annet av flere utvalg, ba Småkraftforeningen i sommer Ap om avklaringer. Spørsmål og svar var slik, gjengitt av E24:

• Kan småkraftnæringa regne med stabile rammevilkår, med tanke på skatter og avgifter de neste fire årene?
• Ja, Arbeiderpartiet skal holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene.

Når så statsbudsjettet kommer, har småkraftens eiere og talspersoner grunn til å føle seg lurt. Innstrammingen oppfattes som et løftebrudd, som rokker ved tilliten til politiske myndigheter.

For når reglene endres på den måten som foreslås, oppstår et problem: Skatteendringene får i realiteten tilbakevirkende kraft, fordi verdien på eksisterende anlegg påvirkes. Kraftverkene blir mindre verdt. Eierne, enten det er bønder eller børsnoterte selskaper, opplever at verdien på investeringene deres faller på grunn av en politisk beslutning.

Det var det samme som skjedde da daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum kom med endringer i vindkraftskatten høsten 2022. Investorene bak vindkraftverkene tapte betydelige beløp og en del har solgt seg ut.

Uttalelsene Vedum nå kommer med til E24, tyder på at han høstet erfaringer av den episoden. At grunneiere og bønder nå rammes, tilsier også at Sp er på alerten.

Og lenger tilbake var det i prinsippet det samme som ble gjort da tariffene for transport av gass i rørsystemet ble endret, en sak som endte med seier til staten i Høyesterett i 2018.

Effekten av slike endringer er at det oppstår en politisk risiko knyttet til investeringer i Norge der staten – på en eller annen måte – kan påvirke fremtidig avkastning gjennom regelendringer.

«Vi skremmer vettet av alle som vil investere i Norge. Jeg trodde vi hadde lært», sier analytiker Lars Ove Skorpen, fornybardirektør i meglerhuset Pareto Securities, til DN.

Den nødvendige omstillingen fra fossil til fornybar energi er ekstra sårbar for slike endringer. Årsaken er at investeringer i fornybar energi som oftest krever store investeringer «up front», mens driftskostnadene er lave. Derfor er politiske rammebetingelser – som skatteregler – svært viktige. Politisk usikkerhet øker avkastningskravene og dermed den totale kostnaden knyttet til omstillingen.

Dette burde i seg selv vært nok til at bjellene ringte hos Jens Stoltenberg og den øvrige politiske ledelsen i Finansdepartementet da ideen om å skjerpe småkraftskatten ble presentert.

Historikken knyttet til uroen om vindkraftskatten høsten 2022, burde økt lydstyrken i alarmbjellene.

Og kanskje det aller mest overordnede poenget er dette: Norge er som kjent en stor investor gjennom Oljefondet. Skal Nicolai Tangen og hans folk kunne investere mer i grønn energi og infrastruktur, slik de ønsker, og slik de bør, må de kunne stole på rammebetingelsene i landene hvor de investerer. Det tilsier at norske myndigheter bør være de aller siste til å tukle med regler som river vekk verdier i investeringer som allerede er gjort. Dette burde være en test alle forslag om skatteendringer må bestå.

Hvorfor slike forslag likevel slipper igjennom det politiske filteret, kan man bare spekulere i. At den politiske kvalitetssikringen rundt budsjettprosessen i høst har vært dårlig, er den skrekkelige håndteringen av fergeprisene og studielånsaken eksempler på. Denne saken er en stygg skrape i lakken både for Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og de involverte fagstatsrådene.

Politikere kan ikke lure folk. Det må snakkes sant.

Småkraftskatten rammer ikke enkeltpersoner på samme måte som brutte løfter om nedskriving av studielån og gratisferge ville gjort, men er likevel i samme gate.  

Når det gjelder småkraftskatten er den enkle løsningen å begrave forslag som gir tilbakevirkende kraft, men å innføre nye regler for nye anlegg. Da lurer man ingen.

Men tilliten til myndighetene har antakelig allerede fått et hardt slag, noe som vil gjøre det vanskeligere å få til nødvendige investeringer i ny kraftproduksjon i Norge. Økt politisk risiko betyr høyere avkastningskrav, og derfor høyere kostnader. Noen investorer vil nok også heller velge å investere pengene sine i våre naboland, der den politiske risikoen oppfattes som lavere.

Derfor er dette en stor – og også trist – sak, for alle som bryr seg om å få til mer fornybar energiproduksjon i Norge.