Nyheten: En rekke organisasjoner, blant andre Norsk Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Naturvernforbundet, Nelfo og Zero, har sett på partienes programutkast når det gjelder klima- og energitiltak i boligmassen. Venstre og Frp havner nederst, MDG og SV på topp. Arbeiderpartiet, Høyre, Sp og KrF utgjør «midtfeltet». NBBL-direktør Bård Folke Fredriksen sier til Nationen at han mener ENØK-arbeidet er skjøvet vel langt ned i klimapolitikken, samtidig som det er en lavthengende frukt å redusere energibruken i norske hjem.

– Uansett er det aldri lurt å sløse med ressursene. Det å bruke mer energi enn nødvendig er ikke klokt, sier han.

Min analyse: Det er nå tre år siden Venstre gikk inn i Erna Solbergs regjering og fikk ansvaret for Klima- og miljødepartementet. Da han ble statsråd, fikk Ola Elvestuen med seg Enova – og milliardene Enova disponerer – over fra Olje- og energidepartementet. Sammen med ansvaret for næringspolitikken, med Iselin Nybø som statsråd, skulle dette gi Venstre hendene på rattet i viktige deler av den grønne omstillingen.

Når regnskapet gjøres opp etter tre år, er i alle fall én ting sikkert: Venstre-statsrådenes ansvar for klima-, miljø- og næringspolitikken har ikke gitt partiet uttelling i form av velgere. På målingene ligger partiet stødig under sperregrensen, snittet på januar-målingene viser enoppslutning om Venstre på 2,6 prosent.

I dette lyset er det underlig at Venstre ikke har tatt større eierskap til den delen av klima- og energipolitikken som handler om å gjøre det litt lettere for folk flest – enten de bor i borettslag eller eneboliger – å bli en del av det grønne skiftet. Den idemessige forankringen til tyskernes Energiewende handler om å innføre «selveierdemokrati» på energifeltet. Ved å produsere sin egen strøm fra solceller brytes avhengigheten til statlige og private giganter som skviser den lille mann, samtidig som energien ikke lenger er svart, men grønn. Energieffektivisering i boligmassen har den samme logikken. Både installering av solceller, elbil-ladere, og energieffektivisering i boligmassen skaper også arbeid lokalt. Verdiskapingen flyttes nærmere folk – vekk fra de ansiktsløse halv- og helmonopolene.