Det er riktig å skatte kraftnæringen hardt og å sørge for at grunnrenten kommer fellesskapet til gode. Det er heller ingen tvil om at de ekstraordinært høye strømprisene gir superprofitt og derfor grunnlag for at staten nå bør dra inn mer enn normalt. Samtidig er det eneste som virker «på ordentlig» mot høye strømpriser at det bygges ut mer fornybar energi. Det er derfor nødvendig å finne en balanse som sikrer flere hensyn; mer av superprofitten til fellesskapet, men uten at det rammer investeringer som det norske energisystemet og dermed samfunnet har behov for.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ikke funnet denne balansen i skattepakken han og statsminister Jonas Gahr Støre la frem forrige uke. Det har blitt stadig klarere at skatteforslaget vil kunne ramme fornuftige investeringer i vannkraften. Selskapene som skal gjennomføre investeringene, er nødt til å kunne regne dem hjem. Flere kraftselskap har varslet at det såkalte «høyprisbidraget» gjør at store oppgraderingsprosjekter kan bli skrinlagt.

Det er dessuten skapt stor uklarhet om dette «høyprisbidraget» skal være midlertidig eller permanent. Senterpartiets parlamentariske nestleder Geir Pollestad sier til E24 at det skal være midlertidig, men det står det ingenting om i materialet som regjeringen presenterte onsdag. Også Aps parlamentariske leder Rigmor Aasrud snakker som om dette bare er en midlertidig sak.

Det er ikke sikkert at forslaget rammer riktig så hardt som selskapene vil ha det til, men prosjektene det handler om, har noen egenskaper som det er viktig å være oppmerksomme på. Disse vannkraftverkene skal ikke gå døgnet rundt, året rundt. De skal produsere strøm når det ikke blåser og solen ikke skinner. Dette er timer og dager da kraftprisen vil være mye høyere enn når behovet dekkes av fornybar energi som ikke kan styres. For eksempel vil pumpekraftverkenes «forretningsmodell» være bygd på å kunne utnytte store svingninger i pris.

Fellestrekket ved prosjektene som selskapene nå sier de vil legge bort, er at de vil gjøre at vi får mer nytte av vannkraften i et energisystem der fleksibilitet bare blir viktigere. De kan derfor komplettere for eksempel storsatsingen på havvind som (nesten) alle er enige om. Norge trenger store mengder ny fornybar energi de kommende årene. Det aller meste av dette vil være vind- og solenergi som trenger vannkraften som makker. Norges langsiktige konkurransefortrinn surres bort hvis ikke vannkraften gjøres i stand til å operere i godt kompaniskap med fornybar energi som er (enda mer) væravhengig enn vannkraften.

Det er derfor nødvendig at det i stortingsbehandlingen blir gjort endringer i Vedums opplegg som gjør investeringene i oppgradering av vannkraften lønnsom. Dette er sikkert kompleks skatteteknikk, men det må være mulig å designe systemet slik at det gir investeringssignaler samtidig som superprofitten tilfaller fellesskapet. Skulle provenyet bli mindre, har sikkert Finansdepartementets byråkrater noen tanker om hvordan det likevel kan sikres.

Ønsket om at flere både store og små forbrukere kommer over på fastpris må kunne la seg realisere uten at investeringene i ny kraftproduksjon rammes.

Politikerne må huske på at det norske energisystemet er i kraftig endring og utvikling. Det handler ikke om å administrere status quo, men å legge til rette for en omstilling som både gir utslippskutt og strøm nok til ny industri. Det er store forandringer på gang, med et massivt investeringsbehov både i ny kraftproduksjon og tiltak som gjør at vi utnytter energien mer effektivt. Derfor er det viktig at selskapene har finansiell ryggrad til å investere, selv om staten forsyner seg med mer av overskuddet.

Fra kraftselskapenes eierkommuner protesteres det mot at staten tar en større del av kaken. Mer skatt til staten betyr mindre utbytte til eierkommunene. Det er ganske mange kommuner som eier vannkraft, men også mange kommuner som ikke kan regne med ekstraordinært store utbytter. Den siste kategorien har bare nedside ved de høye strømprisene. Dette er et godt argument for å omfordele mer, mens eierkommunene likevel kan beholde mer «normale» utbytter.

Men omfordeling handler også om hvordan strømstøtteordningen innrettes overfor forbrukerne. Det vil være riktig med et system som sikrer at mer av grunnrenten går rett tilbake til de egentlige eierne – nemlig folk flest. Det trengs en reform som gir bedre fordeling enn dagens system, slik jeg skrev om i klimavalgkommentaren forrige uke. Energikrisen kommer ikke til å gå over med det første. Goder og byrder må fordeles rettferdig hvis dette skal gå bra.