Skatt på superprofitt er riktig – men Stortinget må hjelpe Vedum med (kraft)balansen

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) gjør rett i å skatte kraftsektoren hardere, men systemet kan ikke utformes slik at det stopper investeringer som gjør vannkraften til en bedre makker for vind- og solenergi. (Foto: Terje Bendiksby / NTB)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Det er riktig å skatte kraftnæringen hardt og å sørge for at grunnrenten kommer fellesskapet til gode. Det er heller ingen tvil om at de ekstraordinært høye strømprisene gir superprofitt og derfor grunnlag for at staten nå bør dra inn mer enn normalt. Samtidig er det eneste som virker «på ordentlig» mot høye strømpriser at det bygges ut mer fornybar energi. Det er derfor nødvendig å finne en balanse som sikrer flere hensyn; mer av superprofitten til fellesskapet, men uten at det rammer investeringer som det norske energisystemet og dermed samfunnet har behov for.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ikke funnet denne balansen iskattepakken han og statsminister Jonas Gahr Støre la frem forrige uke. Det har blitt stadig klarere at skatteforslaget vil kunne ramme fornuftige investeringer i vannkraften. Selskapene som skal gjennomføre investeringene, er nødt til å kunne regne dem hjem. Flere kraftselskap har varslet at det såkalte «høyprisbidraget» gjør at store oppgraderingsprosjekter kan bli skrinlagt.
Det er dessuten skapt stor uklarhet om dette «høyprisbidraget» skal være midlertidig eller permanent. Senterpartiets parlamentariske nestleder Geir Pollestad sier til E24 at det skal være midlertidig, men det står det ingenting om i materialet som regjeringen presenterte onsdag. Også Aps parlamentariske leder Rigmor Aasrud snakker som om dette bare er en midlertidig sak.
Det er ikke sikkert at forslaget rammer riktig så hardt som selskapene vil ha det til, men prosjektene det handler om, har noen egenskaper som det er viktig å være oppmerksomme på. Disse vannkraftverkene skal ikke gå døgnet rundt, året rundt. De skal produsere strøm når det ikke blåser og solen ikke skinner. Dette er timer og dager da kraftprisen vil være mye høyere enn når behovet dekkes av fornybar energi som ikke kan styres. For eksempel vil «forretningsmodell» være bygd på å kunne utnytte store svingninger i pris.