Stavanger har påtatt seg store forpliktelser i klimaarbeidet. Målet i kommunens klima- og miljøplan som ble vedtatt i 2010, var tydelig – en 20 prosents reduksjon av klimautslippet fra 1990 til 2020. Kommunens viktigste verktøy i dette arbeidet var deltakelse i "Framtidens byer" – et prosjekt som pågikk i perioden 2008 til 2014. Men i samme periode ble målet ytterligere skjerpet idet Stavanger ved Leif Johan Sevland undertegnet en avtale mellom ordførerne i 3780 byer over hele Europa om å overgå EUs mål om 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp og 20 prosent andel av fornybar energi innen 2020.

Hva skjedde så? I stedet for reduksjon i utslippene må vi i 2015 – over halvveis ut i planperioden – konstatere at de har økt med hele 8 prosent i vår region. Stavanger har med sine 10 prosent den laveste andelen kollektivreisende av alle norske storbyer. Samtidig ser vi at andre norske byer har langt mer ambisiøse mål for fremtiden som de er på god vei til å nå gjennom blant annet en markant økning av kollektivreisende.

Det har ikke manglet på store ord eller ambisjoner, men altså ingen – eller negative resultater. Hvordan kan vi nå få fortgang i arbeidet? Et av de viktigste stegene er gjerne å få et politisk lederskap med evne til å handle. Med andre ord – etter 20 år med Høyre i førersetet trenger Stavanger et politisk taktskifte i det lokale klimaarbeidet.

Vi i Arbeiderpartiet vil at Stavanger skal oppfylle sine mål og sine forpliktelser i ordføreravtalen. Vi mener at det kommer til å bli knalltøft å ta igjen det etterslepet dagens maktposisjon med blant annet Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har skapt. Men det ikke er for sent for Stavanger å bli en foregangskommune for gjennomføring av det grønne skiftet.

Vi vil at klimahensyn må bygges inn i all kommunal planlegging, utbygging og aktivitet. Kommunen må videre legge til rette for og stimulere utbyggere, bedrifter, institusjoner og borgerne til å velge klima- og miljøvennlige løsninger.

Noen eksempler på konkrete tiltak for å nå målene hvor både det private og kommunen kan gjøre en forskjell på veien til et grønt skifte i Stavanger, er å yte tilskudd ved bruk av solcellepanel. Eller at kommunen selv tar i bruk solceller på sine nybygg. Det er å si ja til grønne tak på kommunale utbyggingsprosjekter, ikke bare oppmuntre private utbyggere til å ha det, slik flertallet i Stavanger har gjort de siste fire årene. Det er også de mindre tiltakene som å innføre piggdekkavgift på dager hvor den lokale luftkvaliteten er kritisk, noe flertallet i Stavanger har stemt mot.

Alt dette er små, men viktige prosjekter som sammen kan skape en endring. Men vi vil også ta i bruk de virkelig store virkemidlene som det å innføre en prøveordning med gratis buss på Nord-Jæren. Her går næringslivets behov for god infrastruktur hånd i hånd med viktige klimatiltak. "Vi har ikke råd" – sier Høyre til slike tanker. Nei, kanskje ikke når partiet har valgt å bruke de virkelig store pengene, over 12 milliarder kroner nasjonalt, på skattelette til de rikeste. Vi ser derimot etter inspirasjon fra byer som Tallinn, som har innført gratis kollektivtransport, det vil si både buss, tog og trikk for sine innbyggere, med gode resultater fra 2013.

Politikk er ikke saksbehandling. Det handler om å ha visjoner og løsninger for å møte fremtiden. Arbeiderpartiet vil sette miljøhensyn i førersetet når beslutningene skal tas. Det gjør vi både på lokalt og nasjonalt plan. Derfor støtter også partiet på sist landsmøte et prøveprosjekt med gratis buss, et av flere viktige miljøtiltak. Vi er villige til å lære av andre som har fått det til, til å prøve og også feile på veien for gjennomføringen av det grønne skiftet.