Som nevnt for et par uker siden, er det særlig ett fenomen vi skjeler mot på denne tiden av året, nemlig stratosfæriske oppvarminger. Når det blir varmt over Nordpolen fra omtrent 15 km over oss og videre oppover, har det en tendens til å bli kaldt i Nord-Europa. Grunnen er at oppvarmingen i høyden bidrar til å svekke vindene i stratosfæren på 60 grader nord. Disse styrer «samlebåndet» av lavtrykk som bombarderer oss med mild og våt luft gjennom vinteren. Når disse lavtrykkene stopper opp, går vi inn i en periode med vær som rimer bedre med breddegraden vår.

• Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Både Bergen og Oslo ligger omtrent på 60 grader nord, og Bergen ligger midt i veibanen til lavtrykkene. Mens Bergen har en gjennomsnittlig temperatur i januar på +1 grad, har Jakutsk i Sibir, på 62 grader nord, en tilsvarende normaltemperatur på –37 grader; en hel kroppstemperatur kaldere enn Bergen! Der har de aldri målt plussgrader i det hele tatt om vinteren (desember til februar).

Det er i stor grad lavtrykkene våre, i kombinasjon med den varme grenen av Golfstrømmen som går nordover langs kysten vår, som gjør at vi har så milde vintre. Hva skjer dersom denne strømmen svekkes? Det kan bidra til et kaldere klima i Norge, men vi kommer neppe til å se noe katastrofescenario à la The Day After Tomorrow.

Havstrømmene er en del av et større system som prøver å utligne temperaturforskjellene mellom polområdene og tropene. Oppgaven er å frakte varmt vann nordover og kaldt vann sørover. Men klimaendringene varmer havet i Arktis opp raskere enn tropene, og det gjør at motoren som driver havstrømmene – altså temperaturforskjellene – svekkes gradvis. Da er det forventet at andre deler av systemet vil steppe inn og kompensere. For eksempel antyder klimamodellene at lavtrykkene i nord styrkes, ettersom disse også frakter energi fra sør til nord. Dette vil dra oss tilbake i retning et mildt og vått klima.

Hva summen av disse ulike prosessene vil utgjøre, har vi dessverre ikke full oversikt over. Modellene vi bruker som verktøy til å undersøke dette, gir oss en god pekepinn, men det er stor variasjon mellom dem. Tendensen er imidlertid klar. Det går mot et mildere og våtere vinterklima i Norge, noe som blir belyst i den nye rapporten «Klima i Norge», fra Norsk klimaservicesenter.

Tilbake til stratosfæren. De siste varslene antyder at det kan gå mot en tidlig oppvarming. Grafen under viser prognoser for vindstyrken høyt der oppe, på 60 grader nord. Det lages 100 slike varsler av ECMWF hver dag, og hvert av dem går seks uker frem i tid (klikk på grafen for å hente nyeste oppdatering og lese detaljer om hva som vises).

Kort sagt: De blå kurvene viser alle 100 prognosene, og hvis de går under nullinjen, får vi en stratosfærisk oppvarming. Den tykke blå kurven viser snittet av de 100 varslene. Om det ikke blir en oppvarming, går det i alle fall mot en svekkelse av vindene der oppe, og dette kan føre til at samlebåndet med lavtrykk inn mot kysten vår svekkes.

Foreløpig er det kun tendenser, men som nevnt i forrige innlegg er det slett ikke usannsynlig at vi vil se en svak virvel i stratosfæren denne vinteren, noe som normalt henger sammen med lengre kuldeperioder i Sør-Norge.

Noe som rimer med denne utviklingen, er at det i neste uke ser ut til å bygge seg opp et kraftig høytrykk rundt Island (klikk på kartet for detaljer):

Slike situasjoner – høytrykk over Skandinavia – vet vi kan bidra til å «forstyrre» stratosfæren og øke sannsynligheten for en oppvarming der oppe. Det blir spennende å følge med på den videre utviklingen. Store deler av landet ser ut til å få betydelig kaldere temperaturer neste uke sammenlignet med denne milde uken. Her er forventet avvik fra normalen de neste tre ukene (gjennomsnittet av de 100 varslene), fra og med inneværende uke (klikk her for detaljer):