På årets versjon av Høstkonferansen til Equinor, Energidepartementet og Det internasjonale energibyrået (IEA), ble det sentrale budskapet for dagen gjentatt flere ganger av energiminister Terje Aasland: Vi står i en vanskelig geopolitisk situasjon, der Norge skal være en pålitelig og stabil leverandør av olje og gass til Europa.  

Statsminister Jonas Gahr Støre snakket riktignok om betydningen av å kutte utslipp fort, og han løftet fram både havvind og CO₂-lagring på sokkelen. Men viktigst later det til å være at Norge skal fortsette å levere olje og gass. «Ikke noe bra kommer ut av tilbudsside-sjokk» sa Støre, og lovet en «aktiv letepolitikk».

Ikke for mye fokus på netto null  

Irene Rummelhoff, som tidligere har blitt omtalt som en mulig ny toppsjef i Equinor, er i dag konserndirektør for markedsføring, midtstrøm og prosessering. Hun har dermed ansvar for den direkte kontakten med markedene samt landanlegg som Melkøya og Mongstad. Tidligere har hun blant annet ledet selskapets fornybarsatsning.

Rummelhoff sto på scenen og forsikret om at Equinor ville levere, også om oljeprisen skulle bli veldig lav.

«We’re are going to be the last man standing», sa hun.

I en panelsamtale med Jeff Currie, som er økonom og strategisjef for energi i investeringsselskapet Carlyle Group, snakket de to om betydningen av å satse på flere energiformer.

Curries råd til Equinor var: «Diversifisér! Og ha ikke for mye fokus på netto null-målet».

«Det var et godt råd», svarte Rummelhoff og la til: «Også for politikere».

Flere som var til stede på Høstkonferansen tolket Rummelhoff dithen at netto null-målet burde droppes. Men i pausen underveis i Høstkonferansen ble det understreket fra Equinor-ansatte at selskapet støtter det internasjonale netto null-målet for 2050. De er bare opptatt av å få fram at de «perfekte løsningene» kan stå i veien for effektive klimakutt.

Talte gassens sak

Rummelhoff ga uttrykk for at politikerne gjerne må sette mål for hvor mye utslippene skal kuttes, på ulike stadier, men at de må innse at gassen spiller en viktig rolle. 

Også Equinors toppsjef Anders Opedal var opptatt av at gass i større grad må anerkjennes som en viktig løsning for EUs omstilling. Han kritiserte EUs ambisiøse mål for grønt, fornybart hydrogen, som ifølge Equinor svekker utviklingen av hydrogen. Om blått hydrogen – som lages av gass der CO₂-en fanges og lagres – ikke hadde blitt satt på sidelinjen, kunne man oppnådd utslipp raskere.

Som Energi og Klima har skrevet tidligere, når EU uansett ikke sitt mål for grønt hydrogen.

Gass som står i veien for fornybar energi

Problemet med Equinors tilnærming er at en midlertidig, halvgod løsning som gass kan motvirke omstilling. Det pekte for så vidt også Rummelhoff på da hun snakket om priser: «Billig gass kan dempe investeringene i ny fornybar energi».

Gass kan bidra til klimakutt i de tilfellene der gassen erstatter kull, men gassen konkurrerer også med fornybar energi og energieffektivisering, og kan stå i veien for grønn omstilling.

Det viser økonomene Bård Harstad og Katinka Holtsmark i studien «The Gas Trap. Outcompeting Coal vs. Renewables». En annen, internasjonal studie om skifergass fra forskere ved bl.a. MIT, INSEAD, LSE og Universitetet i Zürich, forteller det samme: Gassen reduserer klimagassutslipp på kort sikt, men svekker satsningen på fornybar energi, og det forsinker og forhindrer energiomstillingen.

Hva hvis 1,5-målet ryker?

Målet som har vært definert som det viktigste internasjonale klimamålet siden klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, nemlig 1,5 gradersmålet, er etter all sannsynlighet i ferd med å ryke.

På Høstkonferansen sa IEA-sjef Fatih Birol at vi styrer mot 2,4 grader, og at det vil ha «katastrofale følger for oss alle».

I det siste har mange i oljebransjen og oljepolitikken snakket uformelt om at det vil være behov for mer olje og gass i en verden der 1,5-gradersmålet ryker enn i en verden som går mot netto null utslipp. Dette ga også Sokkeldirektoratet uttrykk for i sin høringsuttalelse til Klimautvalget 2050. Direktoratet mente man burde planlegge for flere utfall.

For å si det i klartekst, handler det om at Norge kan selge mer olje og gass om det går dårlig med den grønne omstillingen.

Et råd til Equinor og politikerne

Vi vet av erfaring at det betyr noe å sette seg mål, og det betyr noe å strekke seg etter dem, også om målene ikke nås. Se bare på hvilken kursendring 1,5-gradersmålet har bidratt til i verdenssamfunnet.

I etterkant av Høstkonferansen burde Equinor rydde vekk all tvil rundt selskapets syn på Parisavtalens mål, som forutsetter netto null utslipp i 2050, så lenge 1,5 grader er det viktigste målet man styrer etter. Det er uheldig om delvis statseide Equinor gir folk et etterlatt inntrykk av at nettonull-målet ikke bør få for mye fokus.  

Som E24s kommentator Roar Valderhaug skrev etter Høstkonferansen, er det ikke enkelt å være Equinor, i en spagat mellom krav fra børsen og politikken, men Equinor er nå en gang 67 prosent statseid, og må forholde seg til politiske mål.

Både Equinor og ansvarlige politikere burde gjøre det klart at risikoen for at 1,5-målet ryker, ikke skal sees som en anledning til å selge mer olje og gass enn man ellers ville gjort. De bør være tydelige på at det skal jobbes aktivt for å bidra til at verden kommer så langt ned mot 1,5 grader som mulig.

Det vil være bra for oss alle.