Forskningens rolle i den offentlige debatten
At forskere ikke skal uforme politikk, tror jeg de fleste er enige om. Ved CICERO har forskerne våre stort frihet i å utforme sin egen offentlige stemme, men vi bruker IPCCs mantra om å være policy-relevant og ikke normativ som rettesnor.
Wiik med flere etterlyser tydeligere maktkritikk fra CICERO og ønsker at vi tydeligere sier ifra om at regjeringens politikk ikke oppfyller våre internasjonale forpliktelser. Det gjør vi allerede tilgangs.
Da budsjettdebatten raste i fjor, var beskjeden fra CICERO klar: budsjettet er helt klart ikke i nærheten av de store utslippskuttene som kreves for å nå Norges klimamål. Vi foretok også noen enkle beregninger om viser hvordan de fleste partiers budsjettforslag ville være utilstrekkelige og utfordret politikerne direkte i NRK Debatten. Dette bidro igjen til at vi fikk et teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp. At det skapte storm, levde vi godt med.
Gjennom Global Carbon Budget skaper vi hvert år overskrifter om hvor langt unna vi er å nå klimamålene. I år peker utslippstallene oppover for første gang på lenge. Slikt blir det overskrifter av; ca 800 stykker ifølge vår egen medieovervåkning.
CICERO deltar hyppigere i den offentlige debatten enn de fleste andre forskningsinstitutter. Vi gir regelmessig råd til politikere, og om hva de kan gjøre for å sørge for at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser. Vi er tydelige på at dersom verdens temperatur stiger mer enn 2C, så kan det få og at Norges innsats er utilstrekkelig. Se for eksempel eller av regjeringens utslippstall.
