Billig sol og vind + hydrogen forandrer alt

Goodall viser til Orknøyene for å finne sporene til fremtidens energisystem. På grunn av dårlige overføringsforbindelser til det skotske fastlandet ble eierne av vindmøller der lenge tvunget til å koble ut anleggene når det ble produsert for mye strøm. Siden 2016 har flere av vindkraftanleggene fått installert en elektrolysør som gjør at de kan anvende overskuddsstrøm til å produsere hydrogen. Hydrogenet brukes så som drivstoff i et brenselcellekraftverk, og er i tillegg tatt i bruk for å produsere varme i ombygde gassturbiner. Varebiler på øyene er lagt om til hydrogen som drivstoff, og nå bygges ferjene mellom øyene og til fastlandet om til hydrogendrift.

Storutbygging av vind og sol

Hva vil det kreve for et land som Storbritannia, med et totalt energiforbruk tilsvarende 1780 terawattimer (TWh), å følge veikartet til Orknøyene? Forfatteren anslår at det vil trenges 140 TWh for å gjøre all veitransport elektrisk, og at ca en fjerdedel av oppvarmingsbehovet kan elektrifiseres, tilsvarende ytterligere ca 100 TWh. For å produsere nok hydrogen til å dekke det det resterende energibehovet – drivstoff, oppvarming, industri, bl.a. – mener Goodall at det vil kreves ca 800 TWh elektrisitet.

Alt i alt må Storbritannias el-produksjon øke fra 300 til 1450 TWh om landet skal bli 100 prosent karbonnøytralt. Og ettersom all denne produksjonen skal være fornybar, betyr det at vind, sol og bioenergi – som idag genererer ca 80 TWh – må øke produksjonen om lag 20 ganger fra dagens nivå.

For å kunne levere så mye elektrisitet vil det kreves en kombinasjon av vind og sol, eksempelvis 350 gigawatt (GW) med vindturbiner (300 GW havvind og 50 GW på land) pluss solcelleanlegg tilsvarende 260 GW. Arealene for en slik utbygging finnes til havs og på land, viser Goodall, samtidig som han ikke undervurderer oppgaven med å vinne politisk aksept for en firedobling av vindkraftkapasiteten på land.

Regningen: Mindre enn importen av olje og gass koster

Goodall anslår investeringsbehovet ved å øke produksjonen fra fornybar energi 20 ganger til 800 milliarder pund, ca 9000 milliarder kroner. Spredt over en 20-årsperiode tilsvarer det ca 2 prosent av bruttonasjonalproduktet, mindre enn hva britiske forbrukere og industri årlig betaler for import av olje og gass. I realiteten vil prisen bli mye lavere, ettersom det hvert år blir billigere å installere solcelleanlegg og annen fornybar energi.

Goodall trekker spesielt frem de dansk-nederlandske planene om en gigantisk «infrastruktur-hub» for offshore vindkraft-utbygging i Nordsjøen, som han mener har potensial til å kutte kostnadene ved offshore vindkraft kraftig. Alt i alt vil kilowattimeprisen for strøm fra vind- og solkraften vise seg å bli atskillig lavere enn strøm fra både kjernekraft og gasskraftverk med CO₂-rensing.

Prisen på å fremstille hydrogen og avledede produkter som ammoniakk og syntetisk drivstoff er fortsatt høy, men vil falle med økende volum, og spesielt som følge av at billig overskuddsstrøm fra vindturbiner og solcelleanlegg vil gi lavere strømkostnader. Goodall anslår at det innen 10–15 år vil være mulig å produsere såkalte e-fuel for flyindustrien til en merkostnad på ca 50 prosent sammenlignet med dagens fossile drivstoff.

Teknologiene som kan bringe oss til nullutslippssamfunnet, finnes med andre ord allerede, det som trengs er enten «gode, gammeldagse reguleringer» eller en karbonskatt som monner. Goodall mener en CO₂-skatt på 100 dollar per tonn vil være tilstrekkelig til å få gjennomført skiftet han anbefaler. 100 dollar kan høres mye ut, men er fortsatt bare en firedel av den anslåtte samfunnskostnaden ved å slippe ut et tonn CO₂. De siste to årene er CO₂-prisen i det europeiske kvotemarkedet steget fra 7 til 25 euro per tonn. Kanskje kommer «vippepunktet» raskere enn vi forestiller oss?