Undersøkelser viser at omtrent 97 prosent av klimaforskere anser klimagassene som hovedårsaken til den globale oppvarmingen. 2-3 prosent av klimaforskerne har et annet syn. Men blant folk flest er det en langt større andel enn 3 prosent som ikke tror at klimagassene påvirker jordens klima i noen særlig grad. I enkelte land, som Canada, Australia, Polen og Saudi-Arabia, anser ikke myndighetene menneskeskapte klimaendringer som et problem. I USA tror ikke republikanerne på FNs klimapanel.

Hva baserer de sin oppfatning på? Og hvorfor er det tilsynelatende så stor uenighet utenom forskermiljøet når det gjelder hva som skaper den globale oppvarmingen?

Politikere og folk flest bygger sin oppfattelse av klimaproblemet på informasjon de får gjennom media. En liten, høylytt gruppe har laget alternative forklaringer for å svekke argumentet om at klimagassene skaper klimaendringene. De har støttet seg til den alternative oppfatning av sammenhengene i klimasystemet som fremmes av ca 2 prosent av klimaforskere, og henviser ofte til et knippe med kontroversielle forskningsartikler som stiller spørsmål ved klimagassenes rolle.

Hvorfor ulike svar på samme spørsmål?

Siden klimaspørsmålet nå er et tema som diskuteres på politisk toppnivå, er det desto viktigere å belyse årsakene til hvorfor resultatene i de kontroversielle forskningsartikler avviker fra det etablerte paradigmet. Så hva gjør man hvis man vil forstå hvorfor det er ulike svar på samme spørsmål?

Dette ønsket jeg og seks forskerkolleger å finne ut mer om. Resultatene ble nylig publisert i artikkelen Learning from mistakes in climate research i forskningstidsskriftet Theoretical and Applied Climatology.

Det er et detektivarbeid å komme til bunns i en slik sak. Det første spørsmålet er hva som ligger bak de alternative svarene, og om det er mulig å avdekke årsaken. Den vitenskapelige metoden er en perfekt strategi for en slik problemstilling, hvor man etterprøver svarene for å se om man klarer å gjenskape dem. Da får man også grundig kjennskap til hva slags antagelser som er blitt gjort, og kan teste om disse rokkes ved hvis forholdene ikke er helt som man trodde.

Et problem med de kontroversielle publikasjonene som vi gjennomgikk, var at metodene som ble brukt ikke var åpne, så man må etterprøve ut fra informasjonen som er tilgjengelig. Og tall fra tabeller ble kopiert digitalt fra manuskriptene i elektronisk form. Men til slutt klarte vi å rekonstruere metodene og resultatene for en del av arbeidene. Da var vi rede til å teste ut hvilken effekt litt ulike antagelser hadde for resultatene.