For å ha en 50 prosent sjanse til å begrense den globale oppvarming til 1,5 grader, har FNs klimapanel sagt at utslippene må reduseres med 45 prosent innen 2030. Med dagens utslippsnivå har vi nå bare 5–6 år igjen til hele utslippsbudsjettet for å nå målet er brukt opp.

Vi er på vei mot en oppvarming på over tre grader. I denne situasjonen er det viktigere enn noensinne å få til global kollektiv handling.

Glimrer med sitt fravær

En indikator for klimatoppmøtenes status og autoritet er statslederne som er til stede. Det er vanlig at disse taler i begynnelsen av møtet for å sette tonen til forhandlerne og understreke betydningen av å få til konkrete resultater. I år er det forventet ca. 100 statsledere, som er 50 færre enn i Dubai i fjor. Fraværet av ledere som Joe Biden, Xi Jinping, Narendra Modi, Ursula von der Leyen, Olaf Scholz og Emmanuel Macron svekker forventningene til møtet.

I tillegg kommer valget av Donald Trump, som legger en skygge av usikkerhet over forhandlingene.

Også Jonas Gahr Støre har valgt å droppe årets klimatoppmøte. Det meldes at dette skyldes G20-møtet i Brasil som starter 18. november. Han kunne selvsagt rukket å holde et innlegg tirsdag eller onsdag om han hadde villet.

Overgang bort fra fossilt lar vente på seg

At møtet holdes i en «petrostat», setter sitt preg på det. Olje og gass er en «gave fra gud», sa Aserbajdsjans president Ilham Alijev i sitt innlegg. Landet planlegger å øke produksjonen av olje og gass med 30 prosent, men han ville ikke at det skal kalles «petrostat» siden det bare står for 1 prosent av global produksjon. Han la til at amerikanske «fake news media» burde se på sitt eget land, verdens største produsent av olje og gass.

Vi kan slå fast at det så langt ikke er tegn på at vi er i gang med en «overgang bort fra fossile brensler», slik det ble vedtatt på COP28 i Dubai. Utslippene fra kull, olje og gass fortsetter å stige, ifølge dagens rapport fra Global Climate Budget. Utslipp fra brenning av kull i India har økt med 4,5 prosent siden i fjor.

Lyspunktene

Det finnes likevel lyspunkter. Statsminister Keir Starmer brukte sitt innlegg til å annonsere Storbritannia som en ny global klimaleder. Målet er å redusere utslippene med 81 prosent i 2035 i forhold til 1990, og bli ledende i det han kalte «grønne investeringer.»

Albanias statsminister, Edi Rama, hadde også et kraftfullt innlegg der han fastslo at toppledernes ord og handling ikke samsvarer. Hans beskrivelse av en leder-lounge der talene ruller lydløst på TV-skjermer, mens deltakerne sosialiserer, satte ord på og ga et bilde av frustrasjonen mange opplever.

Dessuten må vi ikke glemme at det ikke bare er statsledere som er i Baku. Over 65 000 deltakere er registrert, riktignok 15 000 færre enn i fjor. I tillegg til nasjonale delegater er det representanter fra FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, næringsliv og medier, som alle setter sitt preg på møtet.

Forhandlingene fortsetter

Etter at statslederne nå er ferdig med sine innlegg, fortsetter forhandlingene utover i uken om de to viktigste sakene, utslippskutt og klimafinansiering. I uke to avsluttes forhandlingene ledet av politikere fra medlemslandene.

Det er bare etter at slutterklæringen er vedtatt neste fredag, eller sikkert som vanlig på overtid, vi vil kunne bedømme hvor vellykket, eller mislykket, COP29 har vært.