Siden klimamøtet i København i 2009 har det vært internasjonal enighet om at den globale temperaturøkningen må begrenses til maksimum to grader over førindustrielt nivå. For å ha en rimelig sjanse for å nå dette målet er det beregnet at det totalt ikke kan slippes ut mer enn 565 milliarder tonn (gigatonn, Gt) CO₂ til atmosfæren i perioden fram til 2050. Utslippene fra de totale reservene av kull, olje og gass som fossilindustrien har kartlagt og planlegger å utvinne er på hele 2795 Gt. Dette er nesten fem ganger så mye som det er forsvarlig å brenne. Med andre ord: Vi må la 80 prosent av disse reservene bli værende i grunnen for å ha håp om å unngå meget alvorlige klimaskader.

Vi vet at hvis ikke virksomme tiltak kommer på plass i løpet av de første par år, vil togradersmålet vanskelig kunne nås. Klimatoppmøtet i Doha gav ingen utsikt til raske globale tiltak. Målsetningen er at en ny global klimaavtale skal være ferdigforhandlet i 2015 og tre i kraft først i 2020. Forlengelsen av Kyotoavtalen som ble vedtatt, omfatter bare om lag 15 prosent av de globale utslippene og vil bety lite i global sammenheng. Skal vi ha mulighet for å hindre en global temperaturstigning på mer enn to grader og klimaendringer med katastrofale konsekvenser, må en ny og mer effektiv global klimastrategi snarest på plass.

Regulering av rett til utvinning

Det er et faktum at alt fossilt brennstoff som utvinnes også vil bli brukt. En regulering av det globale fossilmarkedet basert på et tak for rett til utvinning, i stedet for et tak på utslipp, er et tiltak som med større sannsynlighet vil kunne gi så store utslippsreduksjoner som togradersmålet krever. Produksjonstaket må svare til totale utslipp globalt på maksimum 565 Gt CO₂ før 2050. Målet kan nås selv om produksjonsmengden av fossile brennstoff de første par årene er omtrent på dagens nivå. Så må utvinningen reduseres med rundt 1 Gt per år i løpet av kommende 30-års periode.

Et lignende tiltak er beskrevet i en bok "Kyoto2 – How to Manage the Global Greenhouse" forfattet av Oliver Tickell. Her er det foreslått at et selskaps rett til å produsere en viss mengde auksjoneres ut gjennom et globalt markedssystem for produksjonskvoter (se Kyoto2.org).

I tillegg til regulering av rett til utvinning må det etableres en felles global pris på retten til produksjon. Prisen må omfatte alle utslipp som produksjon og bruk forårsaker. Mengden som kan produseres per år kan selges eller auksjoneres ut til selskaper som produserer fossilt brennstoff. Med dagens globale utslipp på om lag 32 Gt CO₂ ville en avgift svarende til 100 dollar per tonn utslipp, gi en inntekt på over 3000 milliarder dollar per år. Denne summen kan avsettes i et globalt klimafond. En karbonpris av denne størrelsesorden vil medvirke til en nødvendig snuoperasjon i retning av en reduksjon i etterspørsel av fossil energi og overgang til fornybar energi.