Mitt navn er Pinkberg
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Både Steven Pinker og Greta Thunberg har sendt nordmenn klare beskjeder denne våren. Forfatter og psykolog Pinker holdt nettopp foredrag da PRIO feiret sitt 60-års jubileum, mens klimaaktivisten Thunberg i mai mottok Fritt Ords Pris. Pinker ba oss om å roe oss ned; ingen grunn til klimapanikk. Verden blir stadig et bedre sted. Thunberg, derimot, ber oss alle om å få klimapanikk. Nå! Hvem av dem skal vi høre mest på? En fersk bok vil gi selv den mest optimistiske bakoversveis.
David Wallace-Wells er en amerikansk journalist som leverer fast til New York Magazine, hvor han også er vise-redaktør. En artikkel fra hans hånd i 2017, The Uninhabitable Earth, gikk plutselig viralt. Den skremte livet av de fleste av dem som leste den. Nå har han skrevet en hel bok med samme navn og samme tema.
Oppdatert kunnskap
Journalister har en fordel: de finner kjapt frem kilder, de er flinke til å få frem ulike perspektiv, og de kan ofte kunsten med å bygge opp en viss spenningskurve. Det gjelder i høyeste grad også for Wallace-Wells.
Personlig har jeg lest et hundretalls klimabøker opp gjennom årene, av alle avskygninger. Men få har vært såpass «mettet» som denne. Og det på bare 230 sider (300 med kilder og indeks). Wallace-Wells er en mann med et oppdrag: Han roper ut hva som vil skje om vi tipper over en generell global temperaturøkning på 2 grader celsius. Hva sier forskningen, om vi når 3, 4 eller kanskje 5 grader gjennomsnittlig økning?
Wallace-Wells’ fordel som forfatter er at han er sistemann ut. Han har litt mer forskning med seg, litt mer oppdatert kunnskap, samt at han skriver godt.
Boken er delt i fire deler. Den første er en generell dystopisk intro. Deretter kommer et lengre kapitel, med 12 underkapittel, som tar for seg kunnskapen vi har om hva som kan skje, i forhold til kommende hetebølger, havstigning, ukontrollerte branner, verdenshavenes problemer med å tilpasse seg til et varmere klima, konflikt, matmangel osv, osv.
Neste kapittel handler om hvordan vi mennesker tolker historier og ikke er forberedt på å møte klimakollapsen, inkludert et økonomisk system som ikke vil klare å møte utfordringen, og de store teknologiske utfordringene vi ennå ikke har løst. Her er det lite rom for pinkerske tanker.