Etter mye prat og to forhandlingsrunder uten resultat, ble Norge og Sverige til slutt enige om et felles marked for elsertifikater. Sertifikatene skal bidra til at det bygges ut 26,4 TWh ny fornybar energi i Norge og Sverige de neste ti årene. I tillegg bygger finnene kjernekraft og danskene bygger vindmøller. Til sammen bygger vi mer energi enn vi har bruk for i Norden.

Hva skal vi med kraftoverskuddet?

Elsertifikater er en subsidiering av fornybar energi som forbrukerne må betale. For olje- og energiminister Ola Borten Moe er det derfor rettferdig om forbrukerne får noe igjen for subsidieringen i form av lavere strømpris.

Hver og en av oss skal altså betale for å få billigere strøm.

Under Energidagene 13-14. oktober listet olje- og energiministeren opp hva som skal prioriteres i årene som kommer. Effektivisering var ett av dem. «Vi skal ikke bare bygge ut. Vi skal også spare», sa ministeren.

Strømprisen skal altså ned, samtidig som vi skal bruke mindre. All erfaring viser at økt overskudd og lave priser ikke stimulerer til sparing — snarere sløsing. Men klarer vi både å senke prisene og spare på strømmen, kan det nordiske kraftoverskuddet bli betydelig. Da blir det enda viktigere å bestemme seg for hva vi vil med kraftoverskuddet.

Et klimatiltak?

Tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen trakk fram klimagevinsten som en viktig driver for å etablere et marked for elsertifikater. Den gevinsten har Borten Moe dysset kraftig ned.

Tyskland og Storbritannia vil bruke hundretalls milliarder på vindkraft de neste ti årene, og mange av vindmøllene vil bygges i og rundt Nordsjøbassenget. Dette er deres svar på klimautfordringen. Men det vil ikke blåse konstant og vindkraft kan ikke lagres. Derfor er det nødvendig å ha tilgang på annen energi som reserve på vindstille dager. Et godt samspill mellom Norge og resten av Europa kan bidra til at vindkraft-landene kan bruke norsk vannkraft som reserve når det ikke blåser, samtidig som Norge får mulighet til å eksportere det økende kraftoverskuddet. En tilrettelegging for friere flyt av kraft i Europa, kan føre til at Europa blir mindre avhengig av fossil energi. Dette syntes Riis-Johansen var en fornuftig bruk av fornybar energi. Dagens minister er mer opptatt av å eksportere gass.

Trykket på å få bygget kabler til utlandet har minket. I dag skisseres en fremdrift på utbygging av nye kabler med både færre forbindelser og senere byggestart enn det som før lå inne i Statnetts nettutviklingsplan. Norge prioriterer nasjonal nettutbygging fremfor bedre utenlandskapasitet. Vi burde prioritert begge deler.

Fredag forrige uke ga Olje- og energidepartementet BKK konsesjon til å bygge en ny kraftledning mellom Voss og Granvin. «En forbedring av overføringskapasiteten nord for Hardangerfjorden er en viktig forutsetning for ny utbygging av fornybar kraftproduksjon», sa Borten Moe. Og det er riktig. Mange småkraft-konsesjoner har ligget i kø hos NVE i påvente av nettforsterkninger. Med en bedre nettforbindelse mellom Voss og Granvin kan småkraftprosjekter i indre Hardanger endelig realiseres. Men problemet oppstår når vi prioriterer å styrke det nasjonale nettet for å øke produksjonen, uten å styrke forbindelsene til resten av Europa i samme tempo. Da gjør vi sentralnettet i Norge om til et nett av blindveier.

Mer kraft når vi trenger den minst

Elsertifikatene vil i stor grad stimulere til utbygging av billig småkraft, slik som i Hardanger. Dette er kraft som ikke kan reguleres og som først og fremst produseres i sommerhalvåret.

Konsekvensen av sertifikatordningen er mer kraft inn i et marked på en tid da vi allerede renner over av vannkraft, mens vi fremdeles vil ha et importbehov om vinteren.

Det kan synes som om Borten Moes ønske om billig strøm er viktigere enn å etablere et fornuftig energimarked som gir god verdiskaping og størst mulig klimagevinst.
Bedre nettforbindelser til resten av Europa vil gi et marked for den økte kraftproduksjonen som kommer de neste ti årene. I tillegg vil det gi oss tilgang på energi i vinterhalvåret når energibehovet er størst og strømprisene høyest.

En tabbe å frykte utenlandskabler

Vi begår en tabbe hvis vi frykter at utenlandskabler vil føre til kraftunderskudd og økte strømpriser. Kraften vil flyte begge veier. Kabler vil sørge for at den nye fornybare energien som bygges ut de kommende årene ikke renner på havet, og samtidig vil de bidra til å stabilisere strømprisene om vinteren. Altså blir svingningene i strømprisen mindre.

En tilrettelegging for friere flyt av kraft i Europa, kan føre til at vi blir mindre avhengig av fossil energi. Rådgiver for EU-kommisjonens president Jeremy Rifkin sa til Dagens Næringsliv tirsdag 18. oktober at kraftnett i første omgang bør deles inn etter verdensdeler, og etter hvert bli globale. Det er idé vi i Norge bør se nærmere på.

Vi er allerede godt i gang med å planlegge energi-supermarkedet. Det er på tide å enes om hvem som skal ha glede av varene.

Fakta: Elsertifikater
1. januar 2012 skal et norsk-svensk elsertifikatmarked tre i kraft. Produsenter av fornybar energi får sertifikater som de selger til energiselskapene, som igjen kan fordele kostnadene på strømkundene. Fram mot 2020 skal sertifikatene bidra til at det bygges ut 26,4 TWh ny fornybar energi totalt. Det tilsvarer strøm til 1,2 millioner husstander. Norge produserer normalt ca. 125 TWh i året.