Etter mye prat og to forhandlingsrunder uten resultat, ble Norge og Sverige til slutt enige om et felles marked for elsertifikater. Sertifikatene skal bidra til at det bygges ut 26,4 TWh ny fornybar energi i Norge og Sverige de neste ti årene. I tillegg bygger finnene kjernekraft og danskene bygger vindmøller. Til sammen bygger vi mer energi enn vi har bruk for i Norden.

Hva skal vi med kraftoverskuddet?

Elsertifikater er en subsidiering av fornybar energi som forbrukerne må betale. For olje- og energiminister Ola Borten Moe er det derfor rettferdig om forbrukerne får noe igjen for subsidieringen i form av lavere strømpris.

Hver og en av oss skal altså betale for å få billigere strøm.

Under Energidagene 13-14. oktober listet olje- og energiministeren opp hva som skal prioriteres i årene som kommer. Effektivisering var ett av dem. «Vi skal ikke bare bygge ut. Vi skal også spare», sa ministeren.

Strømprisen skal altså ned, samtidig som vi skal bruke mindre. All erfaring viser at økt overskudd og lave priser ikke stimulerer til sparing -- snarere sløsing. Men klarer vi både å senke prisene og spare på strømmen, kan det nordiske kraftoverskuddet bli betydelig. Da blir det enda viktigere å bestemme seg for hva vi vil med kraftoverskuddet.

Et klimatiltak?

Tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen trakk fram klimagevinsten som en viktig driver for å etablere et marked for elsertifikater. Den gevinsten har Borten Moe dysset kraftig ned.

Tyskland og Storbritannia vil bruke hundretalls milliarder på vindkraft de neste ti årene, og mange av vindmøllene vil bygges i og rundt Nordsjøbassenget. Dette er deres svar på klimautfordringen. Men det vil ikke blåse konstant og vindkraft kan ikke lagres. Derfor er det nødvendig å ha tilgang på annen energi som reserve på vindstille dager. Et godt samspill mellom Norge og resten av Europa kan bidra til at vindkraft-landene kan bruke norsk vannkraft som reserve når det ikke blåser, samtidig som Norge får mulighet til å eksportere det økende kraftoverskuddet. En tilrettelegging for friere flyt av kraft i Europa, kan føre til at Europa blir mindre avhengig av fossil energi. Dette syntes Riis-Johansen var en fornuftig bruk av fornybar energi. Dagens minister er mer opptatt av å eksportere gass.

Trykket på å få bygget kabler til utlandet har minket. I dag skisseres en fremdrift på utbygging av nye kabler med både færre forbindelser og senere byggestart enn det som før lå inne i Statnetts nettutviklingsplan. Norge prioriterer nasjonal nettutbygging fremfor bedre utenlandskapasitet. Vi burde prioritert begge deler.